"Jenta som lekte med ilden" på kino 18.september

I starten var det meninga at de to siste bøkene i Stieg Larssons Millenium- trilogi ikke skulle spilles inn for kino, men heller gå som TV-serie.

Etter suksessen med "Menn som hater kvinner", som foreløpig har hatt 2,4 millioner seere rundt om, er det nå klart at både "Jenta som lekte med ilden" og "Luftslottet som sprengtes" er klare for lerretet før jul. Den siste filmen har premiere 27. november.

Alle tre filmene vil også vises som TV-serier etterhvert, så har man ikke fått lest de fantastiske bøkene, vil man kanskje ikke unngå å bli kjent med Mikael Blomquist og Lisbeth Salander i framtida.

Jeg anbefaler selvsagt at man leser boka før man ser filmen, for selv om "Menn som hater kvinner" var tilfredsstillende tro mot boka, må en regissør foreta noen valg. Det er ikke alt i en 800 siders krimbok en får plass til i løpet av 2, 5 timer. Lisbeth Salander er rå på film, men hun er enda råere i tekst.

I de neste to bøkene er det Salanders barndom og oppvekst som har fokus.

Jeg har nevnt det tidligere... hun er en sjeldent interessant romankarakter.

Harens år - Arto Paasilinna

Harens år handler om hvordan en liten hare kan forandre et liv.

Journalisten Vatanen og hans fotografvenn er ute på oppdrag i de finske skoger da en hareunge hopper foran bilen. Hareungen skader foten, og Vatanen får en umiddelbar omsorg for dette vesenet. Så stor er omsorgen, at han bestemmer seg for å forlate sivilisasjonen og det livet han har i byen til fordel for skogen og det enkle liv. Han forlater dermed en slem kone og avisjobben som han egentlig ikke liker, og starter på en eventyrlig ferd gjennom Finland hvor han møter på alle slags mennesker, dyr og utfordringer. For å si det slik, alle møtene er morsomme og bemerkelsesverdige på sin måte, og man bevarer bildene i hodet i lang tid fordi de er så originale og sprø.

Jakten på det enkle liv, og flukten fra samfunnet er et tema som jeg har berørt før. På en måte føles det som om Erlend Loe har et forhold til Paasilinnas litteratur når jeg leser denne boka. Kan det være her han har hentet inspirasjonen til vennskapet mellom mann og skogsdyr? Vi vet jo at Loe har skrevet Fakta om Finland, så noe der borte må jo ha inspirert han? Og gjett hva.. Paasilinna og Loe har samme forlegger i Italia. (uten at det er noe bevis for at Loe liker Paasilinnas bøker, eller overhodet har lest noe av han).

Denne boka er, som den forrige jeg leste, utrolig lettlest. 159 sider gikk på en flytur tur/retur Mosjøen/Oslo.

Den er delt inn i korte kapitler, som hver for seg forteller sine historier mens Vatanen reiser gjennom Finland uten annet mål for øye enn å skaffe seg litt mat og leve på tilfeldigheter.

Dette er en bok jeg anbefaler til folk som liker overraskelser og gode fortellinger, til folk som liker søte dyr, men hater fugler, til folk som tåler lukta av heimkok og skogbranner, og som ikke blir støtt over at for lengst døde folk prøves gjenopplivet. Blant annet...for her er så mye, mye mer! Velbekomme.

Kverneland amputerer Hamsun

Steffen Kverneland er kjent for sine humoristiske illustrasjoner av klassisk litteratur, utgitt i Amputerte klassiskere I–IV. Her har han tegnet nyversjoner av blant annet Snorres kongesagaer, J.R.R. Tolkien, Dante, Ragnar Hovland og Dag Solstad.

I april tolker han Hamsuns liv og verk i Dagbladet i fire episoder. Hittil har vi fått smakebiter fra Nobelprisen og Sult.

Kvernelands amputerte klassikere står i en særstilling i det norske tegnemiljøet. Amputasjons- teknikken består i å illustrere bruddstykker av kjente litterære verk, resultatet blir politisk satire og en egenartet litteraturkritikk. Om dette sier tegneren selv (Haugesunds avis 12.11.01): ”Det går et skille mellom sjikane og hyllest. Jeg liker å sjikanere forfattere ved å illustrere deler av bøker som er dårlig eller latterlig skrevet, gjerne med forfatteren selv i hovedrollen, Andre ganger illustrerer jeg gode, inspirerende bøker. Da følger jeg heller tekstens intensjoner. En tommelfingerregel er at når jeg illustrerer Hamsun eller Sandemose, da er det hyllest, når Kjærstad eller Bjørnstad, da er det sjikane.”

Ettersom det er Hamsunår i år, er det artig å lese Kvernelands tolkning av forfatterskapet. Kanskje en idé å ta vare på disse tegneseriene til en eventuell muntilg eksamen? Hvem vet hva en kan få bruk for. Det er uansett et stort pluss å ta med dagsaktuelt stoff i slike sammenhenger.

Kilder:
http://www.haugesund.kommune.no/om-haugesundsforfattere/kverneland-steffen-article1627-1589.html

http://www.nb.no/hamsun2009/aktuelt_h09/hamsun_amputert

http://gfx.dagbladet.no/magasinet/2002/03/16/kverneland.jpg

Den elskelige giftblandersken - Arto Paasilinna

Forlag: Aschehoug
Norsk utgave: 2008
Sider: 175

Arto Paasilinna er en finsk forfatter som beskriver hverdagslivet i Finland. Han ble født i 1942, og debuterte i 1972. Bøkene hans er oversatt til over 20 språk og han har vunnet en rekke litterære priser.

Linnea Ravaska er en pertentlig oberstinne på 77 år. Hun har vært enke i en rekke år, ettersom ektemannen Rainer Ravaska gikk bort samme året som OL ble arrangert i hovedstaden; altså i 1952.
Hun har flyttet fra Helsingfors til et lite, rødt torp i skogen, for å slippe unna fostersønnen Kauko Nyyssönen og hans to kriminelle venner. Disse karene har fått det for seg at livet er urettferdig, at det ikke er noe mening i at de, som er i sin beste alder, skal få så lite sosialstønad at de knapt har penger til øl, mens en eldgammel kjerring som ikke trenger stort, kan heve stor enkepensjon og stappe pengene under hodeputa. De tar derfor saken i egne hender, og en gang i måneden reiser de ut til Linnea for å innkassere halve trygda hennes, feste på torpet og ødelegge det de kommer over.

Når de tvinger henne til å skrive under et testamente, hvor pengene etter hennes dødsfall vil tilfalle pøblene selv, skjønner Linnea at hennes dager er talte. Hun flytter dermed inn til byen i leiligheten til en gammel venn, legen Jaakko Kivistö. Her skaffer hun seg de medikamenter hun trenger, og begynner å blande gift som hun skal ha på lur i fall hun vil komme til å trenge det. Moralen er at det er bedre å ta sitt eget liv med gift enn å bli tatt av dage av vandaler og fyllesvin.

Og her begynner moroa...
Det er helt utrolig at det finske hverdagsliv, preget av arbeidsledighet, alkoholisme og familievold, kan beskrives så komisk som det gjør her. Obestinnen kommer i skade for å begå det ene drapet etter det andre, og leseren ler høyt!
En kan vel kalle humoren i boka for satire. Det er helt åpenbart at forfatteren gjør narr av menneskers laster og skrøpeligheter, og at vi derfor synes et hvert dødsfall er velfortjent.

Boka er lettlest og morsom, og jeg anbefaler den spesielt for folk med svart humor!

Nordisk råds litteraturpris til Per Petterson

Per Petterson og hans roman «Jeg forbanner tidens elv» er årets vinner av Nordisk råds litteraturpris.
Prisen er på 350 000 danske kroner, og regnes for å være den mest prestisjetunge nordiske litteraturprisen.

Dette er langt fra den første prisen den norske 56-åringen får. For denne boka har han blant annet vunnet kritikerprisen og brageprisen, og 2003-boka «Ut å stjæle hester» hentet også hjem flere trofeer, både i Norge og utenlands.

De nominerte:

Danmark:
* Helle Helle: «Ned til hundene», roman, Samlerens, 2008
* Ursula Andkjær Olsen: «Havet er en scene», dikt, Gyldendal, 2008

Finland:
* Jari Järvelä: «Romeo ja Julia», roman, Tammi, 2007
* Robert Åsbacka: «Orgelbyggaren», roman, Schildts, 2008

Island:
* Auður A. Ólafsdóttir: «Afleggjarinn», roman, Bókaútgáfan Salka, 2007
* Sigurbjörg Þrastardóttir: «Blysfarir», dikt, JPV útgáfa, 2007

Norge:
* Per Petterson: «Jeg forbanner tidens elv», roman, Forlaget Oktober, 2008
* Øyvind Rimbereid: «Herbarium», dikt, Gyldendal Norsk Forlag, 2008

Sverige:
* Andrzej Tichý: «Fält», roman, Albert Bonniers Förlag, 2008
* Johan Jönson: «Etter arbetsschema», dikt, Albert Bonniers Förlag, 2008

Færøyene:
* Toróddur Poulsen: «Rot», dikt, Mentunargrunnur Studentafelagsins, 2007

Grønland:
* Mâgssánguaq Qujaukitsoq: «Sisamanik teqeqqulik», dikt, Forlaget Atuagkat, 2007

Det samiske språkområdet:
* Ingen nominerte verker

(Kilde: www.dagbladet.no/2009/04/03/kultur/litteratur/per_petterson/ 5600583/)

Påskeferie og lesestoff

Nå er det snart ferietid, og da bør man ha ei bok klar hvor enn man er, eller hva enn man skal gjøre.

Hva skal jeg lese? Lese ferdig en av de mange bøkene jeg har begynt på? Kanskje...

Tar nok med meg Yacoubian-bygningen av Alaa Al Aswany, for den bør jeg lese ut nå, men jeg har blitt ekstra interessert i en annen forfatter og tror nok nysgjerrigheten min tvinger meg til å skaffe meg en av hans bøker nå.

Først og fremst har jeg lagt merke til bokomlsagene i bokhyllene på flyplassene rund omkring. Det er noe med dem som er litt sånn småabsurd. De har fått meg til å stoppe opp flere ganger, for bare å holde boka og lese bakpå. I tillegg har forfatteren et stilig navn, og så er han finsk. Jeg liker å lese bøker om steder jeg ikke kjenner så alt for godt.

Jeg snakker om Arto Paasilinna og bøkene hans om det finske dagliglivet.

I løpet av en uke snakket jeg med to forskjellige personer, som begge hadde lest bøker av forfatteren. De var veldig engasjerte da de skulle gi beskrivelser av bøkene. Den ene hadde lest De hengte revenes skog og den andre hadde lest Kollektivt selvmord. De fortalte begge om absurde situasjoner, svart humor og gode personskildringer. Da var jeg solgt.

Jeg reiste fra Oslo etter å ha vært innom tre forskjellig bokhandlere UTEN å ha kjøpt bøker av Arto Paasilinna. (Jeg hadde imidlertid tatt på bøkene hans og vurdert om jeg skulle kjøpe de.. men tenkte at jeg måtte lese du noen bøker hjemme først) Følte meg flink da jeg greide å la være, men etterhvert har suget etter disse historiene vokt seg stort. Nå skal jeg feire påsken med å lese minst en av bøkene. Hvilke, kommer nok an på tilfeldigheter; som hvilken bok jeg kommer føst over eller hvilket omslag som tiltaler meg mest i øyeblikket.

Det som er helt sikkert, er at jeg skal lese Arto Paasilinna i påskeferien, og at jeg kommer til å anmelde den her etterpå.