Enkelte norske forfattere elsker 60-tallet, og skriver mye om dette tiåret. Jeg har lest en rekke av disse romanene, og mange er veldig gode. Så gode, at jeg føler jeg har gjennomlevd et tiår jeg ikke har opplevd selv. Roy Jacobsen har skrevet en slik roman.Finn bor sammen med mora i en leilighet i Oslo. Faren er død, og mora snakker ikke om han. Det er mor og Finn alene i verden. Mora jobber i en skobutikk, men de har det kangert, så etter hvert innser de at de må leie ut det ene av to soverom til en leieboer.
En kvinne dukker opp, men det viser seg at hun ikke vil ha et rom. Hun vil levere fra seg et barn, som viser seg å være Finns halvsøster.
Slik blir livet til Finn og moren brått helt annerledes, noe han takler ganske dårlig. Hans tidligere så stødige mor mister etterhvert litt av grepet, og denne halvsøsteren som kommer i hus er det noe udefinerbart med.
Omverdenen ser henne som evneveik, noe Finn aldri finner seg i å godta. Selv om han synes hun er en inntrnger i den hverdagen han tidligere hadde, kjemper han hele veien en kamp for å gjøre søsteren"normal".
De leier ut det ene soverommet til en mann, som for Finn har en udefinert rolle og derfor representerer nok en usikkerhet. Er han vaktmester, reservepappa, leieboer eller venn? Leieboerens syn på halvsøsteren avgjør Finns syn på saken. De blir ikke fortrolige den tiden de bor sammen.
Dette er en litt sår bok om ungers hverdag. Den usikkerheten og de omveltningene Finn opplever, er det sikkert mange av dagens unge som kan gjenkjenne seg i gjennom samlivsbrudd og nye familiekonstellasjoner.
Halvsøsterens kamp for å greie seg i samfunnet er også ekstra sår. Det viser seg at hun er sterkere enn antatt, og at oppvekst og feilmedisinering har gitt henne en urettferdig start på livet.
Finn og mor får aldri helt det samme forholdet som de hadde før halvsøsteren kom inn i bildet, men samtidig er dette en løsriving som mange unge naturlig får til sine foreldre når de blir eldre. En ser at foreldrenes valg i livet ikke alltid er godkjente i egnes øyne.
VG ga denne boka terningkast 6. Jeg er ikke like begeistret, men den fortjener helt klart fem tomler opp.
