Har du noen gang lurt på hvordan søsken kan bli så forskjellige enda de vokser opp i samme hjem? En skulle tro de fikk samme oppdragelse og ble behandlet sånn noen lunde likt.
Jeg har ofte lurt på dette, og etterhvert som man har møtt en del folk har det vært spennende å se at høyst forskjellige søsken er mer regel enn unntak.
Selvsagt har man ulik personlighet på tross av likt genmateriale. Kanskje tror man på astrologi og kan forklare en persons adferd og lynne ut fra stjerner og planteters posisjon på himmelen i fødselsøyeblikket. Ser man på egenskaper hos en eldstesøsken og en yngstesøsken, vil man likevel oppdage en del fellestrekk uavhengig av når på året man er født.
Elisabeth Schönbeck er overbevist om at plassering i søskenflokken avgjør hvem du er.
Det som gjør boka interessant er ikke det faktum at hennes forskning gjennom en årrekke viser at storesøsken er ansvarsfulle, verbalt sterke og målrettede mens småsøsken er mindre ambisiøse, mindre pliktoppfyllende og mer eventyrlystne.
Noen må jo være størst og bryte vei, mens de som kommer etter kan kjøre mer bekvemt på den brede og hindringsløse autostradaen. Det er den yngstes privilegium.
Det som faktisk vekker min oppmerksomhet er hvordan våre foreldres plass i søskenflokken avgjør hvordan de vil komme til å oppdra oss. Foreldre som selv er storesøsken er mer ambisiøse på sine barns vegne, mens foreldre som selv er småsøsken er litt mer avslappet i forhold til karriere og egne barns valg i livet.
Dessuten vil våre partnervalg i framtiden stå og falle på søskenplassering når en skal begynne å bryne seg på hverandre. For det er klart at en storesøster som finner seg en lillebror vil ha det litt mer komfortabelt enn to storesøsken som til stadighet kjemper om kontrollen eller to småsøsken som venter på at noen andre skal ta kontrollen. En lillebror er jo vant med å blidgjøre egne storesøstre for å få viljen sin og vet nøyaktig hvordan å komme seg ut av en konflikt med slike. I tillegg er en storesøster snar til å ta ansvar for sin kjære slik hun har gjort for egne småsøsken. Da er jo arbeidsfordelingen klar allerede fra start og konfliktnivået minimert.
Som lærer var det også morsomt å lese om sammensetninger i elevgrupper. Man føler ofte at noen klasser er mer føyelige enn andre; eller for å si det slik: Noen klasser er mer å bryne seg på. Schönbeck har forsket på dette, og kommet fram til at det ikke er en avgjørende suksessfaktor alene at de fleste i en klasse er storesøsken. Det som har størst betydning er hvilket kjønn søskenene har. Det viser seg nemlig at de som har brødre som søsken blir mye mer konkurransepregede (både gutter og jenter) og dynamikken i en klasse vil derfor bli mer preget av lek, vilterhet og skaperglede. Er i tillegg brorparten av elevene småsøsken, skal det nok litt til for å holde på oppmerksomheten og konsentrasjonen.
Elisabeth Schönbeck forklarer fornøyelig og informativt med mange konkrete historier og eksempler alt du trenger å vite om ulike plasseringer i søskenrekken, og påvirkningene de har på alle livets sider:yrkesvalg, partnervalg og fritidsinteresser.
Kort oppsummert viser det seg at storesøsken blir bokormer, ansvarfulle ledere og systematikere. Småsøsken blir artister, fjellklatrere og livsnytere. Da kan man jo vurdere meningen med livet. Godt betalt men pliktoppfyllende eller livsnytere på lavt budsjett. Forhåpentligvis er man fornøyd med den man har blitt, og gjennom å lese denne boka får man muligens svar på HVORFOR det gikk som det gikk.
