mandag 30. juni 2014

The fault in our stars - John Green

Sommerens løfte til meg selv hvert år: å lese en engelsk bok. Jeg sto på ARK på en eller annen flyplass og kikket på bøker da jeg kom over denne. Hva var det med denne boka igjen? Hadde jeg fått den anbefalt? Jeg husket ikke helt, men coveret snakket til meg. Da jeg kom tilbake på jobb, husket jeg selvsagt at jeg hadde lest anbefalinger fra flere elever på valgfag media av denne boka. 

Boka handler om ungdommer med en kreftdiagnose som møtes gjennom ei støttegruppe. Noen er under behandling med håp om å bli frisk, noen vet de må leve med kreften livet ut og andre er "friskmeldte", men går i gruppa fordi man aldri blir kvitt diagnosen selv om man er erklært frisk. 

Det er i denne støttegruppa Hazel Gray møter Augustus Waters. Kjærlighetsforholdet dem i mellom er alt annet enn ordinært. Det er veldig interessant å lese hvordan to tenåringer med døden innen rekkevidde ser på hverandre og livet. Hvordan de holder ut, overlever angsten og omgivelsene og får øyeblikkene til å telle. Det som driver denne fortellingen framover er ikke bare frykten for hvordan det kommer til å ende, men det faktum at disse to ungdommene er smarte, vittige og ganske så filosofiske. Kjemien dem imellom er preget av intelligent humor og ironiske betraktninger omkring egen tilværelse og livet sånn generelt. At de foretar en umulig reise over Atlanteren for å realisere et siste ønske, gjør at man må beundre pågangsmotet og den ungdommelige villskapen tenåringer er forunt... selv i siste fase av livet. 


Det som topper hele leseropplevelsen er det briljante språket. Forfatteren leker med ord og uttrykk, skaper nye ord ved å gjøre substantiver om til verb og lar oss bli kjent med en ekstremt velartikulert Augustus. Dialogene mellom Augustus og Hazel er også i en klasse for seg. De skaper sitt eget univers, og samtalene er lekende og meniningsfylte på mange plan. Man ønsker virkelig at man hadde kjent disse ungdommene.

Tittelen på boka gjenspeiler hele filosofien til de to ungdommene. Det handler om hva man selv er i det store universet, noe de stadig vekk diskuterer. Hva er det verste med å dø? Er ting forutbestemt, og finnes det et liv etter døden. Boka har fått tittelen "Faen ta skjebnen" på norsk, en oversettelse som absolutt holder mål selv om den ikke får fram samme dybden i handlingen. 

Time Magazine kåret boken til årets beste amerikanske bok da den kom ut, som første ungdomsbok noensinne.
Filmatiseringen av denne boka går på kino nå. Jeg skal definitivt se denne filmen!