For tiden er det ikke lett å skvise inn skjønnlitteratur. Innimellom vurderinger av elevtekster og andre jobbrelaterte prosjekter er det i bunn og grunn godt å gjøre noe annet når man skal slappe av. Dessuten er det vanskelig å lese på senga for tida. Jeg kommer rett og slett ikke så langt før Jon Blund drysser drømmepulveret over meg.
Jeg har dessuten Knausgårdpause mens jeg venter på at han skal klare å avslutte siste boka. Regner med det stadig dukker opp nye betraktninger av eget liv og virke slik at det blir vanskelig å sette det siste og avgjørende punktum i seksbindsverket.
Men jeg har to bøker liggende på nattbordet. De sniker seg ned i veska når jeg skal ut og reise, og jeg må prøve å få lest de ut.
Den ene er Carl Frode Tillers Skråninga.
Den bør jeg ha lest før jeg skal på årets LNU-konferanse, som i år heter "Nytteverdi og vidunderkraft - Hva skal vi med skjønnlitteraturen i norskfaget?"
Her skal jeg nemlig på forelesning med Elisabeth Kristoffersen og Arne J. Aasen. De skal ta for seg "Samtidsroman og læringsstiler. Praktisk undervisningsoppleggom Carl Frode Tillers Skråninga med utgangspunkt i læringsstiler og med perspektiv fra lese- og skrivedidaktikk."
Altså: MÅ leses!
Deretter skal jeg ta fatt på Åsa Linderborgs Meg eier ingen. Må prøve å få med meg Riksteaterets oppsetning til våren og da er det greit å ha lest boka forut.
Om tiden strekker til vil vise seg...