Sommerens litterære eskapader

I sommer har jeg hatt god anledning til å stikke av fra hverdagen og inn i litteraturen. Hva har jeg så lest? Litt av hvert egentlig. Jeg har avsluttet noen langvarige bokforhold og innledet noen nye. Jeg har fått lest noen anbefalte bøker og impulslest noen bøker jeg egentlig ikke tenkte å lese akkurat nå. Slik kan det være. Man leser det man føler for i øyeblikket. Hva ellers skal litteraturen være, enn en tankereise dit man vil.

Det har derimot blitt lite blogging, så for å ta det litt kjapt og effektivt, oppsummerer jeg bare kort.

Avsluttede forhold:

Denne engelske boka begynte jeg på i fjor, men ble liksom bare å lese litt nå og litt da. I sommer måtte jeg lese den ferdig.
Bill Bryson er en fantastisk forteller med humor og kunnskap om mye. I denne boka går han tilbake til sin egen barndom og oppvekst i Des Moines, Iowa på 50-tallet. Det er utrolig å få innblikk i den amerikanske kjernefamiliens liv, det amerikanske samfunnets ideer og utvikling og Brysons egne observasjoner av livet. Jeg lo høyt, leg lot meg fascinere og overraske. Jeg lærte mye om mangt da jeg leste boka, og jeg ble etterhvert klar over at Bill Bryson er jeg nødt til å lese mer av. Og det er nok å ta av... Han har skrevet mange bøker om mye. 

Jeg anbefaler denne boka på det sterkeste, og spesielt på originalspråket.

Jeg har over en periode hatt Stephanie Meyers siste Twilightbok på iPoden. Det har derfor vært litt av og på iforhold til når jeg har hatt tid til å lytte, men i sommer bestemte jeg meg for å avslutte mitt forhold til Bella, Edward og Jacob. Jeg synes kanskje at Meyer bruker unødig lang tid på å fortelle historien. Enkelte partier blir litt langdryge og stillestående, men på den annen side er det en ungdomsroman, så antydningens kunst er kanskje vanskelig å benytte til det fulle. Det blir mye prat, mye dialog og for en voksen leser kan det bli for mye vissvass. Likevel må jeg si at det er en god ungdomsroman. Trekantdramaet blir i tidligere bøker sammenlignet med Shakespeares "Romeo og Juliet", og det er mye av den samme lidelsen. I denne avsluttende boka kommer det likevel en avklaring som gjør at ting blir greit. Vi får altså en lykkelig slutt, som seg hør å bør etter å ha lest fire kolosser av noen bøker.

Bøker jeg har fått anbefalt:

 Saras nøkkel er en vakker og sår bok fra andre verdenskrig, med et litt annet perspektiv enn vi vanligvis møter. Rammefortellingen er i nåtid, hvor en amerikansk journalist blir nysgjerrig på historien til sin franske manns familie fra krigen i Frankrike. Det viser seg etterhvert at historiene som rulles opp fører til at ingenting mer kan bli det samme. Det er også en bok som får oss til å reflektere over konsekvensene ved å bringe sannheten for en dag for mennesker som ikke er forberedt til å ta imot den.
Boken har også nylig blitt filmatisert, og historien er så god at jeg skal gjøre avtale med meg selv i høst om å se den på DVD.
Boka er lettlest og handlingen er drivende. 
Dette er absolutt en bok jeg kan anbafale videre.

Denne boka har jeg fått anbefalt av flere. Det sies at det er en bok man ikke kan legge fra seg og som man leverer videre som et godt lesevalg. Jeg er i stor grad enig i det. Det er god driv i boka, og forfatteren klarer å holde mysteriet uløst i lang tid. Dette er en fortelling om de gode gode fortellinger, altså en metaroman. 

"Hvilken hjelp, hvilken trøst er det i sannheten sammenlignet med en fortelling? Hva godt gjør vel sannheten ved midnatt, i mørket, når vinden brøler som en bjørn i skorsteinen? (...) Det du trenger, er en fortellings lune trøst. en løgns beroligende, byssende trygghet." 

Det er også en interessant fortelling om hvordan forholdet mellom tvillinger utarter seg og hva som skjer med den ene når den andre blir borte. Jeg anbefaler den gjerne videre!

Sommerens must! Enkelt og greit. Jo Nesbø er strålende både når han bygger opp spenning og når han leverer sine personskildringer. Harry Hole er en gammel venn som man alltid føler behag ved å møte igjen. Ikke ubetinget, fordi man også må gjennomleve hans mørke sider. Men han er en ekte antihelt. Selv med sine laster har vi beundring og sympati for denne avdankede politimannen med sin voldsomme rettferdighetssans. 
Dette er siste boka om Harry Hole, noe som betyr at en del løse tråder og forhold blir avklart. 
Tittelen spiller på Harrys fortid. Fra tid til annen dukker det gjenferd opp fra fortida hans. Enten gjennom personer, gammel frykt eller historier som hjemsøker han. 
Har du lest de andre bøkene om etterforskeren, er det bare å hoppe i det. 


Impulsboka:

Hentet ut av bokhylla på måfå. Av og til tenker jeg at jeg må få lest alle klassikerne jeg har i bokhylla, som står der som en konsekvens av at jeg har vært med i alt for mange bokklubber og at jeg er alt for ustrukturert til å avbestille månedens bok. Fordelen med bokklubbøker er at de nærmest er garantert kvalitet. Ofte når jeg leser slike kjøp blir jeg kjempeglad fordi jeg neppe ville lest boka hvis den ikke hadde deiset ned i postkassen min. 
Denne boka er kort og grei og forteller på en fin måte historien om en families ære og skam. Santiago skal dø og alle vet det utenom han selv. Han blir beskyldt for en hendelse han ikke har begått, ingen i samfunnet vil at han skal dø, men likevel gjør ingen noe for å stoppe dette.Dette til ettertanke. Her har man en problemstilling som er interresant å reflektere over og en god tekst som kan legges til grunn for en god diskusjon.

Panserhjerte av Jo Nesbø

Endelig har jeg fått lyttet meg ferdig. Det har gått med noen timer sammen med iPoden. 21 timer og 10 minutter, for å være helt presis. Imens har jeg malt en gang tre strøk, gått noen turer, sovnet inn (og våknet langt ut i boka med ørepluggene surret rundt halsen. Ironisk... dødsbra krim!) og grunnet leseloftet mitt ett strøk. For å være helt ærlig har jeg arbeidet ekstra ivrig med maling og pensel den siste tiden for å kunne dra på date med Harry Hole til Kongo, Stavanger, Ustaoset og Oslo.

Jo Nesbø blir stadig bedre. Nå synes jeg han nærmer seg Stieg Larsson i kvalitet hva personskildringer og oppbygging/konflikt angår.
Ikke for det... denne gangen skjønte jeg egentlig ganske tidlig hvem morderen var uten at det spilte noen rolle. Jeg skjønte ikke sammenhengene, og jeg ble stadig overrasket over avledningsmanøvrene til Nesbø.

I denne romanen er det en seriemorder løs igjen, og det er derfor et voldsomt tempo i boka. Ikke bare lurer vi på hvem som skal dø, men drapene beskrives rått og brutalt og vi blir nærmere kjent med torturredskapet "Leopolds eple". Jo Nesbø skåner ikke leseren på noe vis. Likevel blir det ikke sjokkerende på en vulgær måte. Det er rett og slett bare veldig grusomt og kvalmende.
Skal jeg være superkritisk, synes jeg det ble litt mange nær- døden-opplevelser innenfor et kort tidsrom i boka. Det får da være måte på hva selv Harry Holes kropp kan tåle. Likevel tilgir man alt når boka er slutt, for totalpakken er veldig bra!

Panserhjerte er en mørkere bok enn Nesbøs tidligere krimromaner. Harry Hole mistet kjærligheten i forrige bok, og i denne boka mister han også sin far. Dette tvinger han til å reflektere over livet, og selv om han tildels alltid har hatt det, ender det ut i høy grad av selvinnsikt. Han vil ikke skuffe noen, og vet at han ikke er til å stole på. Han lar derfor gode ting i livet gli forbi uten å ta imot, og jeg greier ikke bestemme meg for om han er en tosk i så måte, eller om han bare er et godt og ærlig menneske på tur ned i avgrunnen.
Det det ikke hersker tvil om, er at denne boka er 21 timer og 10 minutter med rå underholdning. Dette blir en snakkis, så sørg for å les den!

Elskede Poona av Karin Fossum

Gunder Jomann er en beskjeden, middelaldrende mann fra den lille bygda Elvestad. Han jobber som jordbruksmaskinselger og hans eneste holdepunkt i livet er søsteren Marie. Han har ingen nære venner, bare bekjente og kollegaer. Plutselig bestemmer han seg for å gjøre en drastisk forandring i livet. Han ønsker seg en kone han kan elske og bære på hendene, men norske kvinner er selvstendige og kravstore og ikke til å forstå seg på.

Gunder har lest boken "All verdens folk" utallige ganger, og synes det er noe tiltalende ved indiske kvinner, så han kjøper en tur/returbillett til Mumbai og går målrettet til verks. Den første kvinnen han møter blir full klaff. Poona Bai jobber i en reataurant, og vil gjerne bli hans kone i Norge. Dermed inngår de ekteskap.

Poona må jobbe seg ferdig på restauranten og pakke sammen eiendelene sine, så Gunder reiser til Norge og etterlater seg flybillett og penger slik at Poona kan komme etter når hun er klar. De er lykkelige. Gunder skal endelig få en kone å stelle for; Poona har funnet en snill mann som kan gi henne en bedre framtid.

Heretter inntreffer en rekke hendelser som til slutt ender i et bestialsk drap på Poona.

Marie havner på sykehus akkurat i det Gunder skal hente Poona på Gardermoen, og dermed må han få en bekjent til å reise på flyplassen etter henne. Denne kommer for sent, og Poona har allerede reist inn til Elvestad på egen hånd. Når hun kommer til tomt hus blir hun fortvilet og drar inn på kroa for å vente der, men rastløs begir hun seg ut på veien igjen og møter sin skjebne.

Dette er ikke en komplisert krimbok. Som leser skjønner jeg straks hvem som drepte Poona, og hvorfor. Selv om Fossum gjør noen halvhjertede forsøk på å så tvil, blir det aldri troverdig nok til at man slipper den hovedmistenkte. Alt er så opplagt.

Personene i boka er ikke kompliserte. Man gjennomskuer de fleste ganske fort i forhold til motiver og måter å handle på. Man føler sympati med Gunder Jomann, som virkelig ikke fortjener alt han må gjennomgå, men det er også det nærmeste forholdet man får til noen av karakterene. De andre gjør ikke uslettelig inntrykk.

Boka er absolutt lesverdig, selv om den ikke holder standard som suveren krim i mine øyne. Det som bærer boka er Fossums fokus på hva som skjer med et lite bygdesamfunn når grusomme ting inntreffer. De fleste har sett eller oppfattet noe i forbindelse med drapet, men ønsker ikke å blande seg inn. De tror det beste om sine medborgere, og ønsker ikke å skape problemer. Hvem i bygda kunne gjort noe så grusomt? De er alle sønner, døtre, mødre, fedre, naboer, venner eller kollegaer. Det er også hjertskjærende å lese om hvordan Gunder fortrenger sannheten og ikke melder Poona savnet, men leser om drapet som om det ikke har noe med hans liv å gjøre. Det livet som skulle bli så lykkelig.

Boka er lettlest og oversiktelig, og er derfor er ei fin bok å starte med når man skal ta de første skrittene inn i krimsjangeren. Er man derimot godt inni Jo Nesbø og Stieg Larsson, er nok plottet i denne boka for enkelt hvis man ønsker god spenning som ikke forløses før siste side.

Jeg oppfordrer likevel til å lese og anmelde boka, som nylig ble kåret til tidenes beste norske krimroman i Dagbladet, og har blitt vist som serie på NRK. Kanskje jeg har oversett noe?

Dagbladet kårer Norges krimdronning

Denne sommeren har Dagbladet tatt seg tid til å kåre de 25 beste norske krimromanene gjennom tidene. En jury av litteraturkyndige folk har presentert en liste over bøker de synes bør inngå i kåringen, og deretter er det Dagbladets lesere som har stemt. Personlig er jeg overrasket over hvor lite kommersiell listen er. Det var å forvente at Jo Nesbø var bredere representert, etter å ha toppet enhver liste de seneste årene. Det var også noe overraskende at det var "Rødstrupe" som til slutt ble juryens valg.
Dette sier kanskje noe om at listen baserer seg mer på kvalitet enn på fortatternes evne til å markedsføre seg. Det er jo bra! Da er det bare for virkelige krimelskere å shoppe fra Dagbladets liste når de skal lese kvalitetskrim.

Da var det kanskje mindre overraskende at vinneren ble Karin Fossums "Elskede Poona". Juryen har valgt ut fra kvalitet og lister opp flere tildels ukjente forfattere (for folk flest). Karin Fossum har mange et forhold til, og kåringer i Dagbladet kan nok fort bli dreid over på salgstall igjen.
Jeg har ikke noe forhold til Karin Fossum. Jeg har lest "Den som frykter ulven", og den var helt ok.

Vanligvis pleier jeg skygge unna store boklanseringer og bøker som alle leser, men denne gangen skal jeg gjøre et unntak. Jeg har lagt inn "Elskede Poona" på iPoden, og nå tar jeg den med meg på reise. Så får vi se da... Kanskje den er best?

Suveren favoritt blant leserne!

Jo Nesbøs «Snømannen» ble kåret til fjorårets beste roman av kjøperne i Bokklubben Nye Bøker. Det var første gangen en krimbok nådde helt til topps. Også i år er Jo Nesbø lesernes favoritt.

For andre år på rad har han altså vunnet lesernes pris. Prisen deles ut etter avstemning blant leserne i Bokklubben Nye Bøker. Nesbø var en overlegen vinner. Blant de 4.800 stemmene som kom inn, kapret han brorparten. Nesbø får prisen for «Hodejegerne», den eneste av de åtte kriminalromanene han har skrevet uten Harry Hole i hovedrollen.

Prisen er på 50.000 kroner og en skulptur av Kjell Erik Killi Olsen. I tillegg får prisvinneren ytterligere 50.000 kroner som han kan dele ut til en ung, lovende forfatter.

Og moldenseren Nesbø gikk ikke langt for å finne sin prisvinner. Han valgte Lars Petter Sveen (26) fra Fræna utenfor Molde, som nettopp har gitt ut novellesamlingen «Køyre frå Fræna». Han sier at han valgte Sveen fordi han skriver godt, spennende, interessant og originalt. Sveen fikk tirsdag sin andre pris på få dager. Lørdag fikk han Tarjei Vesaas' debutantpris. Han har også fått Aschehougs debutantpris. Sveen skrev novellesamlingen mens han gikk på Skrivekunstakademiet i Bergen. Nå tar han bibliotekutdanning i Oslo.