Gunder Jomann er en beskjeden, middelaldrende mann fra den lille bygda Elvestad. Han jobber som jordbruksmaskinselger og hans eneste holdepunkt i livet er søsteren Marie. Han har ingen nære venner, bare bekjente og kollegaer. Plutselig bestemmer han seg for å gjøre en drastisk forandring i livet. Han ønsker seg en kone han kan elske og bære på hendene, men norske kvinner er selvstendige og kravstore og ikke til å forstå seg på.
Gunder har lest boken "All verdens folk" utallige ganger, og synes det er noe tiltalende ved indiske kvinner, så han kjøper en tur/returbillett til Mumbai og går målrettet til verks. Den første kvinnen han møter blir full klaff. Poona Bai jobber i en reataurant, og vil gjerne bli hans kone i Norge. Dermed inngår de ekteskap.
Poona må jobbe seg ferdig på restauranten og pakke sammen eiendelene sine, så Gunder reiser til Norge og etterlater seg flybillett og penger slik at Poona kan komme etter når hun er klar. De er lykkelige. Gunder skal endelig få en kone å stelle for; Poona har funnet en snill mann som kan gi henne en bedre framtid.
Heretter inntreffer en rekke hendelser som til slutt ender i et bestialsk drap på Poona.
Marie havner på sykehus akkurat i det Gunder skal hente Poona på Gardermoen, og dermed må han få en bekjent til å reise på flyplassen etter henne. Denne kommer for sent, og Poona har allerede reist inn til Elvestad på egen hånd. Når hun kommer til tomt hus blir hun fortvilet og drar inn på kroa for å vente der, men rastløs begir hun seg ut på veien igjen og møter sin skjebne.
Dette er ikke en komplisert krimbok. Som leser skjønner jeg straks hvem som drepte Poona, og hvorfor. Selv om Fossum gjør noen halvhjertede forsøk på å så tvil, blir det aldri troverdig nok til at man slipper den hovedmistenkte. Alt er så opplagt.
Personene i boka er ikke kompliserte. Man gjennomskuer de fleste ganske fort i forhold til motiver og måter å handle på. Man føler sympati med Gunder Jomann, som virkelig ikke fortjener alt han må gjennomgå, men det er også det nærmeste forholdet man får til noen av karakterene. De andre gjør ikke uslettelig inntrykk.
Boka er absolutt lesverdig, selv om den ikke holder standard som suveren krim i mine øyne. Det som bærer boka er Fossums fokus på hva som skjer med et lite bygdesamfunn når grusomme ting inntreffer. De fleste har sett eller oppfattet noe i forbindelse med drapet, men ønsker ikke å blande seg inn. De tror det beste om sine medborgere, og ønsker ikke å skape problemer. Hvem i bygda kunne gjort noe så grusomt? De er alle sønner, døtre, mødre, fedre, naboer, venner eller kollegaer. Det er også hjertskjærende å lese om hvordan Gunder fortrenger sannheten og ikke melder Poona savnet, men leser om drapet som om det ikke har noe med hans liv å gjøre. Det livet som skulle bli så lykkelig.
Boka er lettlest og oversiktelig, og er derfor er ei fin bok å starte med når man skal ta de første skrittene inn i krimsjangeren. Er man derimot godt inni Jo Nesbø og Stieg Larsson, er nok plottet i denne boka for enkelt hvis man ønsker god spenning som ikke forløses før siste side.
Jeg oppfordrer likevel til å lese og anmelde boka, som nylig ble kåret til tidenes beste norske krimroman i Dagbladet, og har blitt vist som serie på NRK. Kanskje jeg har oversett noe?
