Det er mange år siden Steig Larsson først ble en snakkis på lærerværelset. Da hadde noen begynt å lese Menn som hater kvinner og blitt hekta. Etter det har det gått i bølger, og de som leser bøkene samtidig viser seg å ha intense samtaler om innholdet og karakterene og stadig flere kan hive seg med.
Av en eller annen grunn har jeg ikke lest siste boka før nå. Det har nok en nostalgisk årsak, er jeg redd. Nå er det over... for alltid. Eller, definitivt over etter at siste filmen lanseres i november, om jeg ikke leser bøkene på nytt.
Jeg tok sats og hoppet i det i høstferien, for jeg måtte lese den før jeg skal se filmen. Uskreven regel. Det ble lydbok i time for time til ørene var såre. Men det var verd hvert minutt.
Tredjeboka om Lisbet Salander nøster opp trådene fra de to andre bøkene, og gir oss et helt bilde av både karakterene og de sakene som har blitt rullet opp gjennom bøkene.
Det er derfor ikke så mye å si om innholdet uten å avsløre hvordan det hele ender, så det eneste jeg kan konkludere med er at Stieg Larsson var en fabelaktig forfatter med utsøkt talent for personkarakteristikker og driv i historien.
For dere som enda ikke har lest bøkene er det bare en ting å si: Jeg misunner dere! Skulle ønske det var meg som hadde tre så kanonbra bøker i vente. Det er nok derfor jeg drøyde det så lenge med den siste...
