Harens år - Arto Paasilinna

Harens år handler om hvordan en liten hare kan forandre et liv.

Journalisten Vatanen og hans fotografvenn er ute på oppdrag i de finske skoger da en hareunge hopper foran bilen. Hareungen skader foten, og Vatanen får en umiddelbar omsorg for dette vesenet. Så stor er omsorgen, at han bestemmer seg for å forlate sivilisasjonen og det livet han har i byen til fordel for skogen og det enkle liv. Han forlater dermed en slem kone og avisjobben som han egentlig ikke liker, og starter på en eventyrlig ferd gjennom Finland hvor han møter på alle slags mennesker, dyr og utfordringer. For å si det slik, alle møtene er morsomme og bemerkelsesverdige på sin måte, og man bevarer bildene i hodet i lang tid fordi de er så originale og sprø.

Jakten på det enkle liv, og flukten fra samfunnet er et tema som jeg har berørt før. På en måte føles det som om Erlend Loe har et forhold til Paasilinnas litteratur når jeg leser denne boka. Kan det være her han har hentet inspirasjonen til vennskapet mellom mann og skogsdyr? Vi vet jo at Loe har skrevet Fakta om Finland, så noe der borte må jo ha inspirert han? Og gjett hva.. Paasilinna og Loe har samme forlegger i Italia. (uten at det er noe bevis for at Loe liker Paasilinnas bøker, eller overhodet har lest noe av han).

Denne boka er, som den forrige jeg leste, utrolig lettlest. 159 sider gikk på en flytur tur/retur Mosjøen/Oslo.

Den er delt inn i korte kapitler, som hver for seg forteller sine historier mens Vatanen reiser gjennom Finland uten annet mål for øye enn å skaffe seg litt mat og leve på tilfeldigheter.

Dette er en bok jeg anbefaler til folk som liker overraskelser og gode fortellinger, til folk som liker søte dyr, men hater fugler, til folk som tåler lukta av heimkok og skogbranner, og som ikke blir støtt over at for lengst døde folk prøves gjenopplivet. Blant annet...for her er så mye, mye mer! Velbekomme.

Doppler - Erlend Loe

Ett av kompetansemålene i Kunnskapsløftet etter 10. årstrinn lyder som følger:

Eleven skal kunne presentere viktige temaer og uttrykksmåter i sentrale samtidstekster og sammenligne dem med framstillinger i klassiske verk fra norsk litteraturarv: kjærlighet og kjønnsroller, helt og antihelt, virkelighet og fantasi, makt og motmakt, løgn og sannhet, oppbrudd og ansvar.

Jeg har tidligere lest Naiv.Super. (E.Loe) sammen med elevene mine i 10. klasse, men nå som Kunnskapsløftet er så klar på at samtidstekster skal sammenlignes med klassisk litteratur, valgte jeg å kjøre Doppler med de to norsk-klassene mine.

Da jeg leste Doppler første gang i 2004, var det en typisk Erlend Loe-bok om en mann som ikke takler livet særlig bra, og som har vellykkede kvinner rundt seg som alltid får ting til. Det var kanskje litt uventet at Andreas Doppler ble bestevenn med en elgkalv, men rent bortsett fra det var alt som normalt i en bok skrevet av Erlend Loe. Språket var naivt, kontraster og ironi var de viktigste virkemidlene, noe som alltid skaper litt tragikomisk stemning i det han skriver.
Det lønner seg å lese gode bøker flere ganger, for ofte ligger det en ny dimensjon og venter, som man kanskje ikke oppdager ved første øyekast; med mindre man er en veldig god leser.

I Doppler oppdaget jeg plutselig Hamsun. Doppler fjerner seg fra samfunnet, trekker seg tilbake til skogen og ensomheten og legger klart fram at idealsamfunnet er jeger-og samlerkulturen, IKKE det teknologiske, fremmedgjorte samfunnet vi lever i til daglig. En ekte nyromantiker! I tillegg protesterer han kraftig mot kapitalisme og forbrukermentalitet, og ønsker seg tilbake til bytteøkonomi.

Vi skal altså sammenligne Doppler med Sværmere, som vi leste tidligere i vinter, og se på kontrasparene nevnt i Kunnskapsløftet (helt-antihelt osv). Selv om forfatternes protester mot samfunnsutvikling og fremmedgjøring kan ha likheter, kan man vel si at hovedpersonene i de to bøkene er menn med sprikende prosjekter.

Vi skal også gå mer i dybden av Doppler og analysere litt grundigere. Jeg er spent på hva elevene greier å oppdage. Jeg har allerede en leser som har funnet allusjoner til Et dukkehjem av Ibsen, gjennom at Dopplers fornuftige og modne datter har fått navnet Nora.

Vi skal gå inn på illustrasjonen på omlaget, tittelen på boka, språket og virkemidlene Erlend Loe anvender, Dopplers forhold til kvinner, faren, flinkhet osv.

Det er morsomt å gå på jakt i litteraturen. Man blir liksom litt klokere etterpå.