Doppler - Erlend Loe

Ett av kompetansemålene i Kunnskapsløftet etter 10. årstrinn lyder som følger:

Eleven skal kunne presentere viktige temaer og uttrykksmåter i sentrale samtidstekster og sammenligne dem med framstillinger i klassiske verk fra norsk litteraturarv: kjærlighet og kjønnsroller, helt og antihelt, virkelighet og fantasi, makt og motmakt, løgn og sannhet, oppbrudd og ansvar.

Jeg har tidligere lest Naiv.Super. (E.Loe) sammen med elevene mine i 10. klasse, men nå som Kunnskapsløftet er så klar på at samtidstekster skal sammenlignes med klassisk litteratur, valgte jeg å kjøre Doppler med de to norsk-klassene mine.

Da jeg leste Doppler første gang i 2004, var det en typisk Erlend Loe-bok om en mann som ikke takler livet særlig bra, og som har vellykkede kvinner rundt seg som alltid får ting til. Det var kanskje litt uventet at Andreas Doppler ble bestevenn med en elgkalv, men rent bortsett fra det var alt som normalt i en bok skrevet av Erlend Loe. Språket var naivt, kontraster og ironi var de viktigste virkemidlene, noe som alltid skaper litt tragikomisk stemning i det han skriver.
Det lønner seg å lese gode bøker flere ganger, for ofte ligger det en ny dimensjon og venter, som man kanskje ikke oppdager ved første øyekast; med mindre man er en veldig god leser.

I Doppler oppdaget jeg plutselig Hamsun. Doppler fjerner seg fra samfunnet, trekker seg tilbake til skogen og ensomheten og legger klart fram at idealsamfunnet er jeger-og samlerkulturen, IKKE det teknologiske, fremmedgjorte samfunnet vi lever i til daglig. En ekte nyromantiker! I tillegg protesterer han kraftig mot kapitalisme og forbrukermentalitet, og ønsker seg tilbake til bytteøkonomi.

Vi skal altså sammenligne Doppler med Sværmere, som vi leste tidligere i vinter, og se på kontrasparene nevnt i Kunnskapsløftet (helt-antihelt osv). Selv om forfatternes protester mot samfunnsutvikling og fremmedgjøring kan ha likheter, kan man vel si at hovedpersonene i de to bøkene er menn med sprikende prosjekter.

Vi skal også gå mer i dybden av Doppler og analysere litt grundigere. Jeg er spent på hva elevene greier å oppdage. Jeg har allerede en leser som har funnet allusjoner til Et dukkehjem av Ibsen, gjennom at Dopplers fornuftige og modne datter har fått navnet Nora.

Vi skal gå inn på illustrasjonen på omlaget, tittelen på boka, språket og virkemidlene Erlend Loe anvender, Dopplers forhold til kvinner, faren, flinkhet osv.

Det er morsomt å gå på jakt i litteraturen. Man blir liksom litt klokere etterpå.

Sværmere av Knut Hamsun

Denne vinteren har vi lest Sværmere med 10.klassene på Kippermoen ungdomsskole. Det har vært morsomt å undervise elevene, for mange har fått sansen for Hamsun gjennom møtet med Ove Rolandsen.
Spesielt positivt er det at mange synes Hamsun skriver morsomt og frodig, og at han har gode personskildringer.
Ekstra heldige var vi kanskje da vi fikk drahjelp med NRK-serien "Himmelblå", hvor kjekkasen Roland går rundt og svermer på Ylvingen, og har klare likhetstrekk med Hamsuns storsjarmør. Tilfeldig? Tja...

I tillegg til å lese boka, så vi filmatiseringen "Telegrafisten", hvor Bjørn Floberg kler rollen som den store Rolandsen.
Da vi diskuterte forskjellene mellom bok og film, mente elevene at filmen var tydeligere på erotiske elementer. Der boka antydet ting, tok filmen det helt ut. Det er vel ofte slik det er.

Uansett bør boka leses. Det er en kort roman med relativt muntlig og lett språk til å være utgitt i 1904. Den er full av humor og gode kraftuttrykk slik som: "Jeg skal olivenolje deg".
Hamsun var en god forfatter, og skal du lese ei bok av han i Hamsunåret, så er dette en god
start!

Les Sværmere her.