Påskeferie og lesestoff

Nå er det snart ferietid, og da bør man ha ei bok klar hvor enn man er, eller hva enn man skal gjøre.

Hva skal jeg lese? Lese ferdig en av de mange bøkene jeg har begynt på? Kanskje...

Tar nok med meg Yacoubian-bygningen av Alaa Al Aswany, for den bør jeg lese ut nå, men jeg har blitt ekstra interessert i en annen forfatter og tror nok nysgjerrigheten min tvinger meg til å skaffe meg en av hans bøker nå.

Først og fremst har jeg lagt merke til bokomlsagene i bokhyllene på flyplassene rund omkring. Det er noe med dem som er litt sånn småabsurd. De har fått meg til å stoppe opp flere ganger, for bare å holde boka og lese bakpå. I tillegg har forfatteren et stilig navn, og så er han finsk. Jeg liker å lese bøker om steder jeg ikke kjenner så alt for godt.

Jeg snakker om Arto Paasilinna og bøkene hans om det finske dagliglivet.

I løpet av en uke snakket jeg med to forskjellige personer, som begge hadde lest bøker av forfatteren. De var veldig engasjerte da de skulle gi beskrivelser av bøkene. Den ene hadde lest De hengte revenes skog og den andre hadde lest Kollektivt selvmord. De fortalte begge om absurde situasjoner, svart humor og gode personskildringer. Da var jeg solgt.

Jeg reiste fra Oslo etter å ha vært innom tre forskjellig bokhandlere UTEN å ha kjøpt bøker av Arto Paasilinna. (Jeg hadde imidlertid tatt på bøkene hans og vurdert om jeg skulle kjøpe de.. men tenkte at jeg måtte lese du noen bøker hjemme først) Følte meg flink da jeg greide å la være, men etterhvert har suget etter disse historiene vokt seg stort. Nå skal jeg feire påsken med å lese minst en av bøkene. Hvilke, kommer nok an på tilfeldigheter; som hvilken bok jeg kommer føst over eller hvilket omslag som tiltaler meg mest i øyeblikket.

Det som er helt sikkert, er at jeg skal lese Arto Paasilinna i påskeferien, og at jeg kommer til å anmelde den her etterpå.

Lesevaner

Å lese mange bøker parallelt kan jo være både og. Det tar lengre tid å bli ferdig med ei bok, men samtidig tviholder man litt ekstra på de vennskapene og miljøene man snek seg innpå da man åpnet boka første gang.

For tiden reiser jeg mye, og da kan reisetida benyttes effektivt med å lese bøker ganske uforstyrret. Man får lest noen sider mens man sitter på flyplassen, en god del sider til på flyet, og hvis man ikke blir bilsjuk, på busser og tog. Da går det i grunnen ganske radig.

Sist jeg var ute og reiste, måtte jeg velge en av de ti bøkene jeg driver og leser på da jeg pakket veska. Fant ut at Hamsuns Paa gjengrodde stier passet bra. Ikke bare skulle jeg se Sult på Torshovteateret om noen dager, men jeg ville vite mer om hva Hamsun selv mente om prosessen han ble utsatt for etter krigen.

Jeg kunne valgt Yacoubian-bygningen av Alaa Al Aswany, som jeg begynte å lese sist jeg var ute og reiste, men jeg hadde ikke lyst til å dra på mental ferd til Egypt denne gangen. Dessuten var boka folksom, og jeg hadde ikke lyst til å møte så mange mennesker akkurat nå.

Jeg burde vel strengt tatt lest ut Juleoratoriet av Göran Tunström, men den er så fin, så jeg sparer den liksom litt. Har ikke lyst til å forlate Sidner enda, for vi har kjent hverandre i ett år nå. (Ja, jeg burde virkelig lese slutten snart!)

Men jeg reiser ikke bare med én bok. Jeg har alltid en bok på iPoden også, og der var Levi Henriksen parat med Snø vil falle over snø som har falt (fantastisk tittel!). Det er godt å avveksle med lydbok når en for eksempel sitter på flytoget eller like før man sovner.
Men det ble aldri noe møte med Dan Kaspersen fra Skogli denne gangen. Hamsun var for sterk. En mann på 90 år som skriver sin egen forsvarstale var den som greide å holde på min konsentrasjon på turen ned til Oslo. Og jeg leste ut boka! Nå er den plassert i hyllen over gode leseopplevelser.
Da var det bare 9 igjen...