Late sommerdager og gode bøker

Endelig har ferien kommet, og jeg har plutselig tid til å sluke bøker når det skulle passe meg. Det vil si: mens jeg klipper plenen, mens jeg luker ugress, mens jeg rydder, vasker, lager mat osv.

Sommer er lydbok på iPoden. Akkurat nå er det Boktyven av Markus Zusak som underholder meg mens jeg gjør forefallende arbeid i heimen. Fascinerende bok. Spesielt ettersom fortellerstemmen er selveste døden. Anbefaler dere å lese omtalen her.

Ellers er sommeren også engelsk litteratur. Det har blitt tradisjon å lese engelske bøker når jeg er i feriemodus, og i år er første bok ut Slaughterhouse Five, or The Children's Crusade av den amerikanske forfatteren Kurt Vonnegut.
Denne boka ble gitt ut i 1969, og er basert på Vonneguts egne erfaringer som amerikansk krigsfange, hvor han opplevde bombingen av Dresden under andre verdenskrig.

Romanen er en antikrigsbok i science fiction sjangeren. Den handler om soldaten Billy Pilgrim som opplever at tiden oppløses slik at han konstant hopper fram og tilbake mellom hendelser i livet sitt. I starten kan dette være en utfordring for leseren, men etterhvert blir man vant til formen.

Billy forholder seg til "Tralfamadorer", som er klassiske romvesner. De diskuterer forholdet mellom fri vilje og skjebne i menneskets liv. De forteller at de har vært i kontakt med over 31 bebodde planeter i verdensrommet, men bare på jorda er det snakk om en egen fri vilje. Billy Pilgrim støtter deres teori om at det meste i livet er forutbestemt, og dermed ligger det i kortene at krig er uunngåelig. Å stoppe krig er like fånyttes som å stoppe isbreer.

Vonnegut selv er en skarp kritiker til denne form for ansvarsfraskrivelse, og ønsker gjennom boka å vise hva slik tenking fører til.

Da jeg begynte å lese om planeten Tralfamadore, slo det meg at det er her Madrugada har hentet albumtittelen til sin femte skive Live at Tralfamadore fra. Da jeg søkte det opp på nett, viste det seg å stemme. Bandmedlemmene i Madrugada er Kurt Vonnegut fans.

Jeg støtter dem.

Selv om jeg ikke har lest ut boka enda, er det noe med den svarte humoren og det direkte språket, som gjør at Vonnegut antakerligvis vil ende på lista mi over lesverdige forfattere; og det til tross for at jeg ikke er science fiction fan!

Ny oversettelse fra Japan

I fjor vår hadde vi besøk av Yngve Johan Larsen, en tidligere Kippermo-elev som nå bor, studerer og jobber i Japan.
Han var innom for å snakke litt om oversettelsen han hadde gjort av romanen Battle Royale, skrevet av Koushun Takami.

Nå har Yngve oversatt nok en bok til norsk, og denne gangen er det boka Kjedebrev av Hiroshi Ishizaki.

Dette er en thriller fra Tokyo som handler om tre forskjellige jenter som blir invitert til å skrive en kjedebrev-roman på nett. Invitasjonen kommer gjennom en anonym sms, men jentene synes det høres spennende og interessant ut så de setter i gang å skrive. De har fått hver sine karakterer de skal gi liv til: En jente, en detektiv, en lærer og en "stalker". Opphavsmannen til ideen gir selv liv til "stalkeren". Plutselig forsvinner den ene karakteren både fra romanen og det virkelige liv, og det blir uklart hva som er fiksjon og hva som er virkelighet. Dermed er spenningen i gang.

Boka blir garantert å finne på biblioteket!

Bloggertur til Nasjonalbiblioteket på Mo i Rana

I dag reiste bibliotekbloggerne til Mo i Rana for å besøke Nasjonalbiblioteket. Vi hadde først ei økt hvor vi ble informert om nysatsninga www.bokhylla.no og hvor vi fikk presentert for NB hva vi driver med på skolebiblioteket. Deretter ble vi tatt med på en reise i Norges hukommelse.

Det var fascinerende å høre om 45 hyllekilometer med bøker i sikringslageret som ligger i Mofjellet, det var spennende å se utstyret som blir brukt for å digitalisere lydopptak fra f.eks. 1930- tallet, og det var rett og slett stilig å se robotene som opererer Nordens første automatlager.

Jeg tror at både voksne og elever lærete mye på denne ekskursjonen, som markerer slutten på dette skoleårets vellykkede bokblogging.

Vi kan trygt anbefale Det digitale Nasjonalbiblioteket, hvor man kan søke i en million digitale objekter: aviser, bøker, bilder, tidsskrifter, musikkopptak, nettsider, lydopptak, radio og film.

Vi kommer gjerne tilbake!

Vinner av ungdommens litteraturpris

220 9.klassinger har talt:
Terje Torkildsens bok "Marki Marco" er fjorårets beste ungdomsbok.
Da den kom ut høsten 2008 skapte den debatt i media på grunn av sitt grove språk og sine eksplisitte sexskildringer. Mange voksne mente at det var unødvendig å eksponere ungdom for slik litteratur, og at dette ikke var veien å gå for å inspirere flere ungdommer til å lese bøker.

Da jeg var i Stavanger i vinter, på årskonferansen til Lesesenteret, var det denne boka foredragsholderne fikk i gave. Det vil si at noen voksne også har skjønt at dette er ei bok man bør lese.

På utkikk etter god sommerlektyre?
Stikk innom biblioteket, og døm selv!

Les mer her:
Dagbladet
Foreningen !les
NRK

Eksamenstanker

Temaet for årets norskeksamen for 10.klasse var: "Skulle bare være morsom", altså grensen mellom spøk og alvor.
For tida sitter jeg og retter ca 160 av årest eksamener, og det er på mange måter interessant lesning. Noen elever har jobbet godt i forberedelsestida, mens andre har nok tatt det litt mer på sparket. Hvordan har elevene forbedret seg?

Det som er interessant, er diskusjonsforumene rundt om kring, hvor elever går inn og diskuterer tema og mulige løsninger på "problemet".
De diskusjonene jeg har vært inne på bærer preg av at elevene er frustrert over tema, og trenger skriveråd.
I eksamenssammenheng er dette morsomt, for da kjenner ingen andre enn Udir oppgavene på forhånd. Diskusjonene i forum er en kjempefin idémyldringsbase, hvor elever får gode ideer av å lese andres spådommer og temadiskusjoner. Slik kan man møte opp på eksamensdagen med mange fine innfallsvinkler til de forskjellige oppgavene man møter.
Noen forum jeg har vært inne på, er for eksempel:

Topp.no - snakk
diskusjon.no

Når det gjelder å gå inn på forum å hente informasjon om tidligere gitte eksamensoppgaver, vil jeg derimot advare mot dette. Det er fint å utveksle erfaringer, men det krever selvkontroll og gode tekstferdigheter for ikke å gå i plagieringsfella. Nettet er fullt av elevtekster, og det er fin forberedelse å lese slike før en selv skriver. Man kan gjerne hente inspirasjon og låne ideer, men
å stjele andres tekster og bruke dem som egne er både ulovlig og dumt. Blir du ferska får du karakteren 1. Å prøve å omskrive en annens tekst blir sjelden bra. Læreren din kjenner skrivestilen og språket ditt, og vil sannsynligvis ane ugler i mosen hvis teksten du leverer er veldig annerleses i språk og stil.
Moralen er egentlig ganske enkel:

Skriv din egen tekst!

"Jenta som lekte med ilden" på kino 18.september

I starten var det meninga at de to siste bøkene i Stieg Larssons Millenium- trilogi ikke skulle spilles inn for kino, men heller gå som TV-serie.

Etter suksessen med "Menn som hater kvinner", som foreløpig har hatt 2,4 millioner seere rundt om, er det nå klart at både "Jenta som lekte med ilden" og "Luftslottet som sprengtes" er klare for lerretet før jul. Den siste filmen har premiere 27. november.

Alle tre filmene vil også vises som TV-serier etterhvert, så har man ikke fått lest de fantastiske bøkene, vil man kanskje ikke unngå å bli kjent med Mikael Blomquist og Lisbeth Salander i framtida.

Jeg anbefaler selvsagt at man leser boka før man ser filmen, for selv om "Menn som hater kvinner" var tilfredsstillende tro mot boka, må en regissør foreta noen valg. Det er ikke alt i en 800 siders krimbok en får plass til i løpet av 2, 5 timer. Lisbeth Salander er rå på film, men hun er enda råere i tekst.

I de neste to bøkene er det Salanders barndom og oppvekst som har fokus.

Jeg har nevnt det tidligere... hun er en sjeldent interessant romankarakter.

Harens år - Arto Paasilinna

Harens år handler om hvordan en liten hare kan forandre et liv.

Journalisten Vatanen og hans fotografvenn er ute på oppdrag i de finske skoger da en hareunge hopper foran bilen. Hareungen skader foten, og Vatanen får en umiddelbar omsorg for dette vesenet. Så stor er omsorgen, at han bestemmer seg for å forlate sivilisasjonen og det livet han har i byen til fordel for skogen og det enkle liv. Han forlater dermed en slem kone og avisjobben som han egentlig ikke liker, og starter på en eventyrlig ferd gjennom Finland hvor han møter på alle slags mennesker, dyr og utfordringer. For å si det slik, alle møtene er morsomme og bemerkelsesverdige på sin måte, og man bevarer bildene i hodet i lang tid fordi de er så originale og sprø.

Jakten på det enkle liv, og flukten fra samfunnet er et tema som jeg har berørt før. På en måte føles det som om Erlend Loe har et forhold til Paasilinnas litteratur når jeg leser denne boka. Kan det være her han har hentet inspirasjonen til vennskapet mellom mann og skogsdyr? Vi vet jo at Loe har skrevet Fakta om Finland, så noe der borte må jo ha inspirert han? Og gjett hva.. Paasilinna og Loe har samme forlegger i Italia. (uten at det er noe bevis for at Loe liker Paasilinnas bøker, eller overhodet har lest noe av han).

Denne boka er, som den forrige jeg leste, utrolig lettlest. 159 sider gikk på en flytur tur/retur Mosjøen/Oslo.

Den er delt inn i korte kapitler, som hver for seg forteller sine historier mens Vatanen reiser gjennom Finland uten annet mål for øye enn å skaffe seg litt mat og leve på tilfeldigheter.

Dette er en bok jeg anbefaler til folk som liker overraskelser og gode fortellinger, til folk som liker søte dyr, men hater fugler, til folk som tåler lukta av heimkok og skogbranner, og som ikke blir støtt over at for lengst døde folk prøves gjenopplivet. Blant annet...for her er så mye, mye mer! Velbekomme.