Panserhjerte av Jo Nesbø

Endelig har jeg fått lyttet meg ferdig. Det har gått med noen timer sammen med iPoden. 21 timer og 10 minutter, for å være helt presis. Imens har jeg malt en gang tre strøk, gått noen turer, sovnet inn (og våknet langt ut i boka med ørepluggene surret rundt halsen. Ironisk... dødsbra krim!) og grunnet leseloftet mitt ett strøk. For å være helt ærlig har jeg arbeidet ekstra ivrig med maling og pensel den siste tiden for å kunne dra på date med Harry Hole til Kongo, Stavanger, Ustaoset og Oslo.

Jo Nesbø blir stadig bedre. Nå synes jeg han nærmer seg Stieg Larsson i kvalitet hva personskildringer og oppbygging/konflikt angår.
Ikke for det... denne gangen skjønte jeg egentlig ganske tidlig hvem morderen var uten at det spilte noen rolle. Jeg skjønte ikke sammenhengene, og jeg ble stadig overrasket over avledningsmanøvrene til Nesbø.

I denne romanen er det en seriemorder løs igjen, og det er derfor et voldsomt tempo i boka. Ikke bare lurer vi på hvem som skal dø, men drapene beskrives rått og brutalt og vi blir nærmere kjent med torturredskapet "Leopolds eple". Jo Nesbø skåner ikke leseren på noe vis. Likevel blir det ikke sjokkerende på en vulgær måte. Det er rett og slett bare veldig grusomt og kvalmende.
Skal jeg være superkritisk, synes jeg det ble litt mange nær- døden-opplevelser innenfor et kort tidsrom i boka. Det får da være måte på hva selv Harry Holes kropp kan tåle. Likevel tilgir man alt når boka er slutt, for totalpakken er veldig bra!

Panserhjerte er en mørkere bok enn Nesbøs tidligere krimromaner. Harry Hole mistet kjærligheten i forrige bok, og i denne boka mister han også sin far. Dette tvinger han til å reflektere over livet, og selv om han tildels alltid har hatt det, ender det ut i høy grad av selvinnsikt. Han vil ikke skuffe noen, og vet at han ikke er til å stole på. Han lar derfor gode ting i livet gli forbi uten å ta imot, og jeg greier ikke bestemme meg for om han er en tosk i så måte, eller om han bare er et godt og ærlig menneske på tur ned i avgrunnen.
Det det ikke hersker tvil om, er at denne boka er 21 timer og 10 minutter med rå underholdning. Dette blir en snakkis, så sørg for å les den!

Luftslottet som sprengtes av Stieg Larsson

Det er mange år siden Steig Larsson først ble en snakkis på lærerværelset. Da hadde noen begynt å lese Menn som hater kvinner og blitt hekta. Etter det har det gått i bølger, og de som leser bøkene samtidig viser seg å ha intense samtaler om innholdet og karakterene og stadig flere kan hive seg med.

Av en eller annen grunn har jeg ikke lest siste boka før nå. Det har nok en nostalgisk årsak, er jeg redd. Nå er det over... for alltid. Eller, definitivt over etter at siste filmen lanseres i november, om jeg ikke leser bøkene på nytt.

Jeg tok sats og hoppet i det i høstferien, for jeg måtte lese den før jeg skal se filmen. Uskreven regel. Det ble lydbok i time for time til ørene var såre. Men det var verd hvert minutt.

Tredjeboka om Lisbet Salander nøster opp trådene fra de to andre bøkene, og gir oss et helt bilde av både karakterene og de sakene som har blitt rullet opp gjennom bøkene.

Det er derfor ikke så mye å si om innholdet uten å avsløre hvordan det hele ender, så det eneste jeg kan konkludere med er at Stieg Larsson var en fabelaktig forfatter med utsøkt talent for personkarakteristikker og driv i historien.

For dere som enda ikke har lest bøkene er det bare en ting å si: Jeg misunner dere! Skulle ønske det var meg som hadde tre så kanonbra bøker i vente. Det er nok derfor jeg drøyde det så lenge med den siste...

Vi er i gang!

Da var nettsida vår på plass, og bloggerne har fått sin første oppgave.

Jeg oppfordrer alle til å følge med på biblioteksida. Vi oppdaterer kontinuerlig!

Drømmehjerte av Cecilia Samartin

Som regel når man sier at en bok er en "page-turner", tenker man at det er høy spenningsfaktor og at det er jakten på en oppklaring som driver leseren videre. Denne boka var helt klart en "page-turner", men av helt andre grunner enn de som er nevnt ovenfor.

Boka er delt inn i tre deler, og viser tre faser i hovedpersonenes liv.
Det starter på Cuba mot slutten av 50-tallet, under Batistas diktatur. Her blir vi kjent med Nora og hennes familie. Spesielt fascinert blir vi av Noras kusine Alicia, som er vakker, sterk og vellykket.
Vi følger familien gjennom Cubas dramatiske historie og vi får føle på hva som skjer når Fidel Castro overtar makten i landet. Mange cubanere, deriblant familien til Nora, emigrerte til USA for å skape et bedre liv, men ble av gjenværende cubanerne sett på som forredere.
Alicia blir igjen sammen med den revolusjonære kjæresten sin, med et ukuelig håp om at Castro ville komme til å løfte Cuba og gi folket et godt liv.

Del to av boka beskriver livet i USA, og savnet og rotløsheten immigranter kan føle når hjertet ligger igjen i hjemlandet. Nora kjenner dette savnet sterkt, mens resten av familien har løftet blikket framover og innser at livet de hadde på Cuba er forbi. Det er kun et minne.

Savnet driver Nora tilbake til Cuba i siste delen av boka. Hun finner Alicia og et helt annet land enn hun forlot. Verdigheten er borte, og folk er villig til å selge det meste av sjela si for litt mat og andre nødvendigheter.
Alicias mann er drept, og hun selv er alvorlig syk. I tillegg har de en datter som trenger Nora mer enn noen kan tenke seg. Når Alicia dør, må Nora overta forsørgeransvaret, men det er ikke enkelt å ta med seg et foreldreløst barn fra Cuba. Dermed reiser de til USA på samme måte som mange andre cubanere; sjøveien i en robåt.
Ca 40 000 cubanere antas å ha mistet livet i denne overfarten.
Hva som skjer med Nora og Lucinda, røpes ikke her. Det anbefales derimot på det sterkeste å lese historien selv. Den er gripende på alle måter.

Vidunderbarn av Roy Jacobsen

Enkelte norske forfattere elsker 60-tallet, og skriver mye om dette tiåret. Jeg har lest en rekke av disse romanene, og mange er veldig gode. Så gode, at jeg føler jeg har gjennomlevd et tiår jeg ikke har opplevd selv. Roy Jacobsen har skrevet en slik roman.

Finn bor sammen med mora i en leilighet i Oslo. Faren er død, og mora snakker ikke om han. Det er mor og Finn alene i verden. Mora jobber i en skobutikk, men de har det kangert, så etter hvert innser de at de må leie ut det ene av to soverom til en leieboer.

En kvinne dukker opp, men det viser seg at hun ikke vil ha et rom. Hun vil levere fra seg et barn, som viser seg å være Finns halvsøster.
Slik blir livet til Finn og moren brått helt annerledes, noe han takler ganske dårlig. Hans tidligere så stødige mor mister etterhvert litt av grepet, og denne halvsøsteren som kommer i hus er det noe udefinerbart med.
Omverdenen ser henne som evneveik, noe Finn aldri finner seg i å godta. Selv om han synes hun er en inntrnger i den hverdagen han tidligere hadde, kjemper han hele veien en kamp for å gjøre søsteren"normal".
De leier ut det ene soverommet til en mann, som for Finn har en udefinert rolle og derfor representerer nok en usikkerhet. Er han vaktmester, reservepappa, leieboer eller venn? Leieboerens syn på halvsøsteren avgjør Finns syn på saken. De blir ikke fortrolige den tiden de bor sammen.

Dette er en litt sår bok om ungers hverdag. Den usikkerheten og de omveltningene Finn opplever, er det sikkert mange av dagens unge som kan gjenkjenne seg i gjennom samlivsbrudd og nye familiekonstellasjoner.
Halvsøsterens kamp for å greie seg i samfunnet er også ekstra sår. Det viser seg at hun er sterkere enn antatt, og at oppvekst og feilmedisinering har gitt henne en urettferdig start på livet.
Finn og mor får aldri helt det samme forholdet som de hadde før halvsøsteren kom inn i bildet, men samtidig er dette en løsriving som mange unge naturlig får til sine foreldre når de blir eldre. En ser at foreldrenes valg i livet ikke alltid er godkjente i egnes øyne.

VG ga denne boka terningkast 6. Jeg er ikke like begeistret, men den fortjener helt klart fem tomler opp.

Charlotte Isabel Hansen av Tore Renberg

Etter å ha lest både Mannen som elsket Yngve og Kompani Orheim, måtte jeg selvsagt lese bok nummer tre; Charlotte Isabel Hansen.

Jarle Klepp har blitt 25 år, og lever livet som hovedfagsstudent i litteraturvitenskap i Bergen. Pluteselig en dag får han vite at et "one night stand" for 7 år siden (som vi kan lese om i første boka) resulterte i en datter, og mora trenger nå Jarles hjelp. Kan han passe Charlotte Isabel i ei uke mens hun er i syden?

Hva skjer med en sær student, som bruker dagene på å filosofere over tung litteraturteori, når det plutselig kommer ei 7 år gammel jente inn i livet hans. Utrolig komisk!!!

Kanskje er det morsomt for meg, fordi jeg selv har studert litteraturvitenskap, og kjenner igjen alle de menneskene en finner på et slikt studium? Kanskje er det morsomt fordi jeg er mor, og kjenner igjen komiske situasjoner som kan oppstå når man er sammen med små barn? Kanskje liker jeg boka fordi jeg selv har studert i Bergen, og kjenner meg igjen i beskrivelser av steder og miljø?

Boka har fått gode kritikker, så sannsynligvis synes lesere flest at dette blir både komisk og litt sårt. For det er jo litt sårt at ei 7 år gammel jente blir sendt med fly alene til en fremmed by og skal besøke en mann som hun skal kalle pappa.

Det er jo litt sårt at moren mister grepet når hun blir forlatt av mannen sin, og i et ubetenksomt øyeblikk sender jenta som pakkepost til en vilt fremmed, med beskjed om at jenta har bursdag på torsdag og forresten liker dansing og loff med prim.

Det er jo tragikomisk at det må en så drastisk hendelse til før den oppblåste og selvopptatte studenten Jarle får åpnet øynene og skjønner at det ikke holder å bare tenke. Man må faktisk også leve!

Jeg hørte denne romanen på lydbok, og jeg synes absolutt at Tore Renbergs egen opplesning løftet boka enda ett hakk. Han leser veldig morsomt og bra, og det er ingen selvfølge når forfattere velger å lese selv.

Kanskje en litt voksen bok for ungdom, men jeg gir den en god femmer!

Biblioteket søker nye bloggere!

Nytt skoleår, og mange av våre ivrigste bloggere har nå begynt på videregående. Vi trenger derfor nytt blod i bloggergjengen!

Er du interessert i litteratur? Har du lyst til å dele lesegleden din med andre likesinnede?

Send inn en søknad innen 15. september!

Vi gleder oss!!!

(Og takker samtidig våre tidligere bloggere så mye for innsatsen. Dere har vært supre!)