Charlotte Isabel Hansen av Tore Renberg

Etter å ha lest både Mannen som elsket Yngve og Kompani Orheim, måtte jeg selvsagt lese bok nummer tre; Charlotte Isabel Hansen.

Jarle Klepp har blitt 25 år, og lever livet som hovedfagsstudent i litteraturvitenskap i Bergen. Pluteselig en dag får han vite at et "one night stand" for 7 år siden (som vi kan lese om i første boka) resulterte i en datter, og mora trenger nå Jarles hjelp. Kan han passe Charlotte Isabel i ei uke mens hun er i syden?

Hva skjer med en sær student, som bruker dagene på å filosofere over tung litteraturteori, når det plutselig kommer ei 7 år gammel jente inn i livet hans. Utrolig komisk!!!

Kanskje er det morsomt for meg, fordi jeg selv har studert litteraturvitenskap, og kjenner igjen alle de menneskene en finner på et slikt studium? Kanskje er det morsomt fordi jeg er mor, og kjenner igjen komiske situasjoner som kan oppstå når man er sammen med små barn? Kanskje liker jeg boka fordi jeg selv har studert i Bergen, og kjenner meg igjen i beskrivelser av steder og miljø?

Boka har fått gode kritikker, så sannsynligvis synes lesere flest at dette blir både komisk og litt sårt. For det er jo litt sårt at ei 7 år gammel jente blir sendt med fly alene til en fremmed by og skal besøke en mann som hun skal kalle pappa.

Det er jo litt sårt at moren mister grepet når hun blir forlatt av mannen sin, og i et ubetenksomt øyeblikk sender jenta som pakkepost til en vilt fremmed, med beskjed om at jenta har bursdag på torsdag og forresten liker dansing og loff med prim.

Det er jo tragikomisk at det må en så drastisk hendelse til før den oppblåste og selvopptatte studenten Jarle får åpnet øynene og skjønner at det ikke holder å bare tenke. Man må faktisk også leve!

Jeg hørte denne romanen på lydbok, og jeg synes absolutt at Tore Renbergs egen opplesning løftet boka enda ett hakk. Han leser veldig morsomt og bra, og det er ingen selvfølge når forfattere velger å lese selv.

Kanskje en litt voksen bok for ungdom, men jeg gir den en god femmer!

Biblioteket søker nye bloggere!

Nytt skoleår, og mange av våre ivrigste bloggere har nå begynt på videregående. Vi trenger derfor nytt blod i bloggergjengen!

Er du interessert i litteratur? Har du lyst til å dele lesegleden din med andre likesinnede?

Send inn en søknad innen 15. september!

Vi gleder oss!!!

(Og takker samtidig våre tidligere bloggere så mye for innsatsen. Dere har vært supre!)

TXT-aksjonen 2009: Vektløs

Årets txt-aksjon er i gang, og denne gangen handler det om å være vektløs.

Utvalget av bøker er som vanlig variert, og det blir spennende å se om elevene finner smakebiter som kan skape lyst til å lese hele boka.

Årets bokliste er som følger:

Dødslekene av Suzanne Collins

Veslebror ser deg av Cory Doctorow

Isdragen av Mikael Engström

Landet under isen av Lars Mæhle

Kiffe kiffe i morgen av Faïza Guène

Darlah av Johan Harstad

Den mørke siden av månen av Tone Kjærnli

Sug av Heidi Linde

Best i byen av Torbjørn Moen / Pål Arne Johansen

Jenteloven av Annette Münch

Ung sorg - 14 unge om døden og livet videre av Birgitte Gjestvang og Marit Slagsvold

Eg var der - historier vi ikkje må gløyme av Gudrun Pausewang

Knokkellabyrinten - The 39 clues av Rick Riordan
Soga om Olav Sleggja av Øystein Runde

Heilt konge - Dikt for unge og galne av Hans Sande

Bitching av Liv Skotheim / Anna Holm Vågsland

Gutten som hadde svar på alt av Vikas Swarup

Vi har bøkene på biblioteket, så kom, lån og anmeld bøkene!

Les mer om aksjonen og konkurransene her.

Marki Marco av Terje Torkildsen

"Viss du er far min, kven er eg då? Kven er ein når ein er son til ein folkemordar?"

Marco Morris er en 16 år gammel gutt som bor i byen Moulindam i Belgia sammen med moren sin. Hit har de flyktet etter Srebrenica-massakren i 1995. Dermed tar altså Torkildsen utgangspunkt i det som blir betegnet som det største massemordet i europeisk etterkrigshistorie når han setter rammen rundt hovedpersonen. Som flyktninger er han og moren i fare, og Marco opplever dramatiske hendelser som får han til å reflektere over hvem han egentlig er.

Samtidig som han må leve i skjul, opplever han sin store forelskelse denne sommeren. Han oppdager en naken kvinne i skogen til Markien av Moulindam når han er der for å kikke på fugler. Han fotograferer henne, og etter dette kan han ikke glemme henne.
Madeleine har husarrest denne sommeren og oppholder seg mye i skogen. Marco sniker seg stadig inn for å treffe henne, og etterhvert som han havner i trøbbel, blir hun hans redning. Det viser seg at han redder henne tilbake, og dermed har vi en klassisk ridderhistorie som man bare må like.

Torkildsen ble i år tildelt UPrisen for denne romanen, som han har skrevet i samarbeid med en 10. klasse i Stavanger.

Boka har også fått mye oppmerksomhet i media for sin grove språkbruk, og dermed ble jeg nysgjerrig nok til å lese den.

Det er én person som utmerker seg i så måte, og det er Madeleine. Kanskje hadde det ikke vært nødvendig med alle disse ordene for å skape et bilde av en røff og rebelsk tenåringsjente, men jeg mistenker kritikerne for å ha gått i en eldgammel felle. Hadde det vakt like stor oppsikt om noen av de andre karakterene (les: gutter og menn) i boka hadde ytret seg slik som Madeleine gjør? Neppe. Ung, vakker kvinne med et så grovt språk har før til at boka har fått litt ekstra PR i vår. Trekker det lesere er det helt greit, for boka er god.

Nevnte jeg forresten at den var skrevet på nynorsk? Ikke det, nei? Man glemmer det nemlig ganske fort ettersom det er så god driv i handlingen.

Les mer om boka på Samlaget.no

Elskede Poona av Karin Fossum

Gunder Jomann er en beskjeden, middelaldrende mann fra den lille bygda Elvestad. Han jobber som jordbruksmaskinselger og hans eneste holdepunkt i livet er søsteren Marie. Han har ingen nære venner, bare bekjente og kollegaer. Plutselig bestemmer han seg for å gjøre en drastisk forandring i livet. Han ønsker seg en kone han kan elske og bære på hendene, men norske kvinner er selvstendige og kravstore og ikke til å forstå seg på.

Gunder har lest boken "All verdens folk" utallige ganger, og synes det er noe tiltalende ved indiske kvinner, så han kjøper en tur/returbillett til Mumbai og går målrettet til verks. Den første kvinnen han møter blir full klaff. Poona Bai jobber i en reataurant, og vil gjerne bli hans kone i Norge. Dermed inngår de ekteskap.

Poona må jobbe seg ferdig på restauranten og pakke sammen eiendelene sine, så Gunder reiser til Norge og etterlater seg flybillett og penger slik at Poona kan komme etter når hun er klar. De er lykkelige. Gunder skal endelig få en kone å stelle for; Poona har funnet en snill mann som kan gi henne en bedre framtid.

Heretter inntreffer en rekke hendelser som til slutt ender i et bestialsk drap på Poona.

Marie havner på sykehus akkurat i det Gunder skal hente Poona på Gardermoen, og dermed må han få en bekjent til å reise på flyplassen etter henne. Denne kommer for sent, og Poona har allerede reist inn til Elvestad på egen hånd. Når hun kommer til tomt hus blir hun fortvilet og drar inn på kroa for å vente der, men rastløs begir hun seg ut på veien igjen og møter sin skjebne.

Dette er ikke en komplisert krimbok. Som leser skjønner jeg straks hvem som drepte Poona, og hvorfor. Selv om Fossum gjør noen halvhjertede forsøk på å så tvil, blir det aldri troverdig nok til at man slipper den hovedmistenkte. Alt er så opplagt.

Personene i boka er ikke kompliserte. Man gjennomskuer de fleste ganske fort i forhold til motiver og måter å handle på. Man føler sympati med Gunder Jomann, som virkelig ikke fortjener alt han må gjennomgå, men det er også det nærmeste forholdet man får til noen av karakterene. De andre gjør ikke uslettelig inntrykk.

Boka er absolutt lesverdig, selv om den ikke holder standard som suveren krim i mine øyne. Det som bærer boka er Fossums fokus på hva som skjer med et lite bygdesamfunn når grusomme ting inntreffer. De fleste har sett eller oppfattet noe i forbindelse med drapet, men ønsker ikke å blande seg inn. De tror det beste om sine medborgere, og ønsker ikke å skape problemer. Hvem i bygda kunne gjort noe så grusomt? De er alle sønner, døtre, mødre, fedre, naboer, venner eller kollegaer. Det er også hjertskjærende å lese om hvordan Gunder fortrenger sannheten og ikke melder Poona savnet, men leser om drapet som om det ikke har noe med hans liv å gjøre. Det livet som skulle bli så lykkelig.

Boka er lettlest og oversiktelig, og er derfor er ei fin bok å starte med når man skal ta de første skrittene inn i krimsjangeren. Er man derimot godt inni Jo Nesbø og Stieg Larsson, er nok plottet i denne boka for enkelt hvis man ønsker god spenning som ikke forløses før siste side.

Jeg oppfordrer likevel til å lese og anmelde boka, som nylig ble kåret til tidenes beste norske krimroman i Dagbladet, og har blitt vist som serie på NRK. Kanskje jeg har oversett noe?