søndag 8. august 2010
Alle har eit sultent hjerte av Bjørn Sortland
Ina har eit problem. Ho har ikkje vore i form dei siste vekene, og foreldra undrar seg over at ho ikkje blir bra av influensaen. Ina veit med seg sjølv at det ikkje er ein influensa ho slit med.
Ina tek ikkje telefonen når Erik ringer ho. Ho har ikkje lyst til å snakke om det som skjedde på babyrussefesten. Erik er kjæraste med den superfine Katrine, og det passar dårleg inn i bilete akkurat no. Korleis ordne opp i at ein har blitt gravid i ein alder av seksten med kjærasten til ei anna?
Denne boka er på 115 sider, og den er delt inn i 67 kapittel. Det vil seie at kvart kapittel berre inneheld ei til to sider og altså er svært lettlese.
Tittelen spelar sjølvsagt på Bruce Springsteen si låt "Everybody's got a hungry heart", ei låt som Erik likar godt. Det kan godt vere at det seier noko om det Ina føler også. Det kan du jo tenke på når du les boka.
Boka er svært lesbar og det tok meg kun to timar å komme gjennom ho ein sommarmorgon.
tirsdag 3. august 2010
Under en ny måne av Stephanie Meyer
Er det én bok mange elever har skrevet bokomtale på de siste par årene, er det denne boka. Jeg har altså satt igang "prosjekt Twilight" denne sommeren, og nå har jeg hørt denne på lydbok mens jeg har malt garasje.
Boka åpner med at Edward og Cullenfamilien forlater Forks og Bella Swan fordi ting har blitt komplisert. Det viser seg imidlertid at dette komplserer ting ytterligere for Bella, som går inn i en forferdelig sorgprosess.
Heldigvis finner hun trøst i kompisen Jacob Black, men det åpner nye dører for Bella. Det viser seg nemlig at Jacob har en egen verden å stri med, og at Bellas fascinasjon for vampyrer ikke er helt forenelig med denne verdenen.
Uten å røpe for mye av handlinga kan man si at denne fortellingen har klare allusjoner til Shakespeares "Romeo og Julie". Ikke nok med at Bella og Edward ser denne filmen sammen i starten av boka, men Bella sammenligner stadig vekk sin kjærlighet til Edward med den kjente tragedien. I tillegg knytter hun sammenligninger mellom Jacob og Paris og trekantdramaet vi kjenner fra Shakespeares drama.
Boka var god, og den inspirerte meg til å fortsette med Formørkelsen.
I steden for å si mye, kan dere heller lese bokomtalene som elever ved Kippermoen ungdomsskole har skrevet:
1. Under en ny måne
2. Under en ny måne
3. Under en ny måne
4. Under en ny måne
5. Under en ny måne
tirsdag 27. juli 2010
Sex, død og ekteskap - Jon Øystein Flink
Da jeg først begynte å lese ungdomsromaner, ballet det på seg. Jeg fant ut at jeg også burde lese den boka som ungdommene anså som bedre enn Knausgård, og dermed fikk ungdommens kritikerpris denne våren.
Boka åpner med hovedpersonens eget selvmordsforsøk. Hovedpersonen er, som de fleste romaner skrevet av unge, norske menn i dag, en ung og frustrert mann på leting etter sin plass i det moderne samfunnet. Som andre mannlige hovedpersoner er han mistilpass, med en "hva er EGENTLIG meningen med livet"- holdning. Denne karen er i ferd med å gi opp hele livet, forfattertilværelsen og sitt kommende bryllup.
Språket er ekstremt direkte, og de mest brutale hendelser blir fortalt uten omskrivinger eller blygsel. Og hva opplever ikke denne mannen? To selvmordsforsøk, bordellbesøk, sex med sin kommende kones 13-årige kusine, nærkontakt med Oslos horestrøk hvor han ender opp med å selge seg selv til en middelaldrende mann. You name it!
Min første innskytelse var: "Hva er dette????" Boka er kynisk fra start til slutt, og man får virkelig ikke lyst til å leve i Norge på 2000-tallet hvis det er slik at boka skal gjenspeile samfunnet vi lever i.
Men, hei... tross kynisismen... har jeg ikke lest noe lignende før?
Sex med en 13-åring: Karl Ove Knausgård
Ung forfatter som sliter med motivasjonen: Karl Ove Knausgård
Ung mann som ikke helt får det til å funke med kvinnen sin: Alle mannlige forfattere i Norge som skriver om unge menn i Norge i dag.
Ung mann som vil forlate livet han er tvunget inn i: Johan Harstad, Carl Frode Tiller, Karl Ove Kanusgård... blant annet.
Jon Øystein Flink har skrevet en parodi på norske bøker om menn som har problemer med å finne seg selv i dagens samfunn. Mannen er ironisk! Hurra!!!
Da gjenstår et lite spørsmål fra min side. Greide ungdommene å se dette da de kjørte boka fram som vinner, eller var de bare begeistret for sexen, volden og galskapen?
Spørsmålet får henge der.
Du bør absolutt lese boka om du ønsker 146 sider med galskap. Boka er godt skrevet, og den klarer garantert å gi deg en leseropplevelse av noe slag. Du går ikke tomhendt hjem, for å si det sånn.
Twilight - the graphic novel. Volume 1
Jeg har ikke lest Evighetens kyss. Av en eller annen grunn har jeg ikke tatt meg tid, så jeg så heller filmen Twilight for å skjønne hvilken verden elevene befinner seg i for tida. Gjennom en elev fikk jeg høre at det er laget tegneserieroman av bok nummer en, altså: Twilight - the graphic novel. Volume 1. Denne er også gitt ut på norsk, men jeg valgte å lese den på originalspråket.
Det er morsomt å se Young Kims tegninger og forestillinger av personene. Bella ligner ikke på Kristen Stewart som spiller Bella i filmen, og Edward ligner heller ikke på Robert Pattinson i særlig grad. Her må man lese boka med helt andre tanker enn filmen i bakhodet.
Innholdsmessig må en tegneserieroman nødvendigvis fungere mer filmatisk enn boka, så her finner man raske skift og lydeffekter som minner mer om filmen enn det boka nok gjør.
Dette blir altså en leseopplevelse hvor både bok og film må spille sammen påforskjellige måter.
Jeg anbefaler alle å prøve seg på den engelske versjonen. Ordforrådet er kanskje avansert, men ettersom handlingen er kjent for de fleste, og snakkeboblene ikke inneholder for mye tekst, er det overkommelig for alle (spesielt når man har ordboka liggende i nærheten).
Boka finnes både på engelsk og norsk på Kippermoen bibliotek! Løp og lån den når skoleåret starter, for det er en flott bok.
søndag 18. juli 2010
Min kamp, andre bok
Nok en Knausgårdsk leseopplevelse. Man tror man skal ta en pause, men så må man fortsette umiddelbart etter å ha avsluttet en bok.
Denne boka startet jeg å lese i mai, midt i heldagsprøver og eksamener, skoleavslutninger og høyt tempo på jobb. Jeg sleit litt i starten for å komme gjennom Stockholmsperioden hans. Bok 2 handeler nemlig om Knausgård som familiemann og forfatter. Hvordan få hverdagene til å gå opp med jobb, unger og kone.
Det er godt skrevet, og mange av situasjonene kan man humre seg gjennom i gjenkjennelse. Likevel er det noe med å dypdykke i den fasen av livet man selv er inne i, som gjør at det kan bli litt "overload" til tider. Det hjelper ikke alltid med en ironisk distanse. Det tok virkelig tid før det løsnet med denne boka, men da jeg tok sommerferie skjedde det endelig noe.
I denne boka får vi vite litt mer om bruddet mellom Karl Ove og Tonje, og grunnen til at han emigrerer til Sverige. Vi kan også lese interessante observasjoner av forskjellene i det svenske og det norske levesettet, og slik som i bok fire, der Knausgård åpner opp blikket for en liten bygd i Nord-Norge, åpner han opp blikket for Sverige i denne romanen. Han ser storby- Sverige med sørlendingens blikk, og det er artig å lese om de konkrete forskjellene han opplever.
Vi blir også bedre kjent med kona, Linda, og hennes "dramatiske" familie.
Det som likevel gjør sterkest inntrykk i denne boka, er Knausgårds ærlige håndtering av konas depresjoner, og hans egen svarte periode i livet, etter bruddet med Tonje. Han legger ingenting imellom når han beskriver hvordan han skader seg selv i fylla, eller hvor manipulerende og kontrollerende Linda er i sine sykdomsperioder.
Vi får også innblikk i et kunstnerliv. Hvordan der er å kombinere forfatterjobb med familieliv; spesielt når forfatteren er hjemme i pappapermisjon og forventes å stille opp som ektemann når kona kommer heim. Når skal man få tid til å skrive?
Dette er et problem som til tider tårner seg opp i Karl Ove, og som får han til å stille ultimatum. Hvis han ikke får jobbe, må han flytte fra familien (altså, kone og tre barn). Dette fører til at han går inn i huleboertilværelsen, og etterhvert greier å produsere En tid for alt, en roman som får bedre kritikk enn han selv mener den fortjener.
Knausgård beskriver rusen han oppnår når han skriver og det løsner for han. En rus som ingenting annet kommer opp mot. Ikke engang egne barns fødsler. Adrenalinkicket som gir mening i hans egen tilværelse, og som er drivkraften til egen skriving.
Jeg tenker på Hamsun når jeg leser denne romanen. Hamsun som har blitt kritisert for å være en forferdelig familiefar, men som sannsynligvis hadde samme suget etter litterær forløsning som Knausgård beskriver. Karl Over er en mann av sin tid. Han er en likestillingens mann. Altså hadde han nok levd samme forfatterlivet som Hamsun om han hadde kunnet, men det tar seg bare ikke ut i 2010. Han er tross alt en veloppdragen mann utstyrt med en god porsjon med samvittighet. Verst for han, fint for familien, og flaks for oss lesere, at han likevel - tross samfunnets krav - får produsert det som bor i han!
Go Karl Ove!!!!
fredag 4. juni 2010
Herlige Garmann
Min favorittillustratør og bildebokforfatter, Stian Hole, leser opp fra sin siste bok "Garmanns magiske verden".
Sjekk her.
tirsdag 11. mai 2010
Firer'n
Så var jeg ferdig med "Min kamp - bok 4". Jeg har ikke lest alle fire, altså, men ettersom bok to var utlånt, og jeg visste at firer'n handlet om Knausgårds møte med:
1. Nord- Norge
2. Læreryrket
...fristet det å gå over på denne.
Knausgårds seksbindsverk kan sannsynligvis leses på kryss og tvers ettersom han hopper i tid innad i bøkene. Denne boka foregikk stort sett i Håfjord i Troms etter at han hadde gjort seg ferdig med videregående, så jeg følte ikke at jeg gjorde noe galt da jeg skrevet over de andre to til fordel for denne.
Interessant å lese om en sørings møte med den Nord-Norske kulturen. Man leser alltid om at vi er et bannende, hardbarket og frittalende folkeferd, men her kommer man innenfor døra i hus og heim på en annen måte enn når man leser overfladiske oppsummeringer av uhøytidlige spørreundersøkelser om nordmenn i VG. I boka føler man at intimsonen muligens brytes når fremmede mennesker plutselig står i stua til hovedpersonen, fordi i Nord-Norge går alle på besøk hos hverandre for å slå ihjel litt tid. I allefall ringer man på og ønsker nyinnflyttede velkommen personlig. Man føler kanskje også at den yrkesetiske grensen strekkes vel langt når fjortiser kommer og sitter i stua hos læreren på fritiden fordi de kjeder seg. Vel å merke er læreren her en 18 år gammel søring med alpelue og svart frakk, men en lærer er en lærer.
Dialogen og perspektivet er også gjenkjennelig. Det er en annen stemning i Håfjord enn i Kristiansand. Ingen tvil om det. Man føler også på at alle vet alt og at alle er i relasjon til hverandre i Håfjord, noe som blir forsterket av at fyllenervene til Knausgård har begynt å slå inn dagen derpå. Og fyllekuler er det mange av. Han drikker kanskje ikke mer i Nord-Norge enn han gjorde under russetida heime i sør, men han må stå til ansvar for det han gjør på en annen måte fordi han er lærer. Da er det ikke helt heldig at han lider av svarte hull i hukommelsen etter et bestemt antall enheter alkohol, at han er ekstremt kåt og klar for å debutere seksuelt og at de eneste kvinnfolka tilgjengelig i Håfjord er gifte kollegaer, elever under 16 eller elevenes mødre.
Jeg kan med handa på hjertet si at jeg var litt sliten etter å ha lest denne boka. Ikke ford iden var tungtfordøyelig; tvert imot. Heller fordi jeg følte at jeg hadde vært på fylla i ca 500 sider med dårlig samvittighet overfor arbeidsgiver, mor, elever, venner og kollegaer. Jeg måtte nesten ha det, for Knausgård hadde det ikke, og jeg "var" jo nærmest Knausgård gjennom denne reisen. Så bra skriver han fortsatt... man blir den man leser.
Til slutt kan jeg sakse inn en anmeldelse gjort av min journalistvenn og litteraturkritiker, Torolf E. Kroglund, som ligger på forlaget Oktobers side. Han kommenterer følgende:
”Klassisk fortellernerve … nytt og lesverdig … Det er jo nettopp realistisk og troverdig verket er i sin nærmest pornografiske utbretting av livet i alle sine faser og vendinger … Bind 4 er en pageturner og det er også en roman som får deg til å stoppe opp i lesningen og tenke over eksistensen gjennom uventede (og kanskje halvt glemte) erkjennelser som den unge hovedpersonen gjør seg … noen partier er svimlende gode”
TOROLF E. KROGLUND, AGDERPOSTENfredag 9. april 2010
Prosjekt Knausgård
Interessant prosjekt, ladet tittel. De må jeg lese. For mye mediaomtale. Hype. De tror jeg ikke jeg gidder lese likevel. Knausgård, igjen? ER de egentlig så bra som alle kritikerne påstår? Fortjener bøkene all mediaomtalen de får? Kanskje man må lese de likevel for å være med i samfunnsdetbatten?
Slik har det vært oppi hodet mitt en stund nå. Jeg har nemlig en iboende motstand mot å lese bøker som alle leser på samme tid. Jeg vet ikke hvorfor, det bare er sånn.
Da ble det selvsagt slik at et i utgangspunktet interessant prosjekt ble parkert i bokhylla da alle skulle lese og mene noe om "Min kamp".
Men jeg skjønte det etterhvert, da det plutselig begynte å gå interne vitser om og at samtaler refererte til Knausgård, at her går ting over hodet på meg. Jeg vet hva bøkene handler om, jeg vet hva prosjektet til Knausgård er, men jeg ville blitt avslørt av en "kjenner" om jeg bega meg inn i diskusjoner om en bok eller fire som jeg ikke hadde lest.
For å finne ut hva jeg egentlig synes om "Min kamp"-prosjektet til Knausgård, måtte jeg altså svelge min kamel og skaffe meg ener'n.
En bok kom nok til å holde. Hvor interessant kan vel denne mannen være? I tillegg er det litt reality-preg over dette prosjektet. Litteraturen goes Big Brother. Vi kan endelig kikke inn i forfatterens usminkede liv. En god dose sosialpornografi til det beleste folket, og selvsagt dukker det opp personer i media nå og da som må uttale seg om hvordan det er å bli blottlagt i bøkene, slik at litteraturen og virkeligheten smelter sammen på en mer direkte måte enn man er vant til.
Ekstra spennende for Knausgård-fans.
Så hva synes jeg så om "Min kamp 1"?
Språket er godt, og boka er lett å lese. Knausgård er en mester i å se detaljer som man kan kjenne seg igjen i, og skaper dermed en helt spesiell nærhet mellom leser og romankarakterene. Han skriver om en tid jeg kjenner meg godt i gjen i, både som barn, ungdom og voksen. Han skriver om følelser jeg har følt, han tenker tanker jeg har tenkt og han blottlegger hele seg selv på godt og vondt. Han blottlegger også alle rundt seg, men ikke på en spekulativ måte. Han forteller om menneskene rundt seg slik han opplever dem. Han er en følsom mann, og helt klart sensitiv både i forhold til hvordan han blir oppfattet av andre rundt seg og hvordan mennesker virker på han. Han er et menneske på godt og vondt, og det skal mot til for åpne opp sitt innerste for en hel verden. For som tittelen tilsier er oppveksten hans en kamp i mange sammenhenger. Kanskje ikke fordi han vokser opp i et spesielt skrukkete hjem, men nettopp fordi han er en følsom tenker som tar innover seg alt det som skjer på en sterkere måte, enn for eksempel broren, Yngve.
Jeg trodde som sagt at jeg ville få nok etter første boka, men nå som jeg er ferdig med den, er jeg ikke tilfredsstilt. Det er så mye jeg fortsatt ikke vet, for boka er ikke kronologisk bygd opp. Den hopper fram og tilbake mellom episoder i Knausgårds liv, og jeg skjønner at jeg har fått bruddstykker av noe som jeg ønsker å vite mer om. Så, nå kan jeg delta i debatten med annet enn GPP.
Jeg liker Karl Ove Knausgård!
Se intervju på Bokprogrammet her.
mandag 15. mars 2010
Riverton-prisen 2009 til Tom Egeland
torsdag 4. mars 2010
Kritikerprisen 2009
Karl Ove Knausgård vant ikke ungdommens kritikerpris med boka Min kamp, bok 1. Heller vant han ikke kritikerprisen for årets voksenbok med denne boka.
Etter all presseomtale hans hittil fire bind om eget liv har skapt, skulle man forvente at Knausgård ville raske med seg rubbel og bit når det gjaldt priser. Det må nok likevel nevnes at han faktisk vant Brageprisen med denne.
Synes du at du ikke helt har fått med deg hvem Knausgård er og hva han skriver, kan du jo for ordensskyld oppdatere deg selv ved å lese Knausgård for Dummies, eller komme ned på biblioteket og lese de fire bindene selv.
Vinneren for årets voksenbok ble derimot Tomas Espedal med boka Imot kunsten.
Denne boka hadde jeg ikke hørt om på forhånd. Den viser seg også å være selvbiografisk om lengsel og savn, slik som Min kamp. Her kan du oppdatere deg litt raskt på vinneren.
Årets barne- og ungdomsbok ble Tonje Glimmerdal skrevet av Maria Parr. Denne fikk forøvrig også Brageprisen 2009 for beste barne- og ungdomsbok.
Hør hennes opplesning på Youtube.
Brageprisvinner for årets sakprosa ble Kjetil Stensvik Østli og boka Politi og røver, som Frøken Leselyst har omtalt i sin blogg.
Her er altså mye god litteratur å finne for tiden. Mye er for de avanserte leserne, men vi har mye bra til de som ønsker en lettere underholdning også!
Ungdommens kritikerpris 2010
Årets vinner er:
Les mer om vinnerboka her.
Ungdommens kritikerpris er en pris for skjønnlitterær samtidslitteratur, delt ut av elever i videregående opplæring.
Basert på søknader fra klasser/lærere i videregående skole velges ni klasser ut til å sitte i den nasjonale juryen. Juryen skal representere norsk ungdom og skal derfor være bredt sammensatt med klasser fra hele landet. Ulike linjer skal være representert. Ikke minst gjelder dette yrkesfaglige klasser.
Årets nominerte bøker var:
* Jon Øystein Flink: Sex, død og ekteskap, (Cappelen Damm) roman
* Nicolai Houm: Alle barn er laget av ild, (Tiden) noveller
* Karl Ove Knausgård: Min kamp 1, (Oktober) roman
* Arne Lygre: Min døde mann, (Aschehoug) roman
* Gabriel M.V. Moro: Der lyset slipper inn, (Aschehoug) roman
* Steinar Opstad: Avhymninger, (Kolon) dikt
* Anne Oterholm: Toget fra Ajaccio, (Gyldendal) roman
* Ingrid Storholmen: Tsjernobylfortellinger, (Aschehoug) fortellinger/kortprosa
Les mer om Ungdommens kritikerpris.
Vi har alle bøkene på biblioteket, så la nysgjerrigheten leder dere ned til skattekammeret.
Les mer om vinnerboka her.
Ungdommens kritikerpris er en pris for skjønnlitterær samtidslitteratur, delt ut av elever i videregående opplæring.
Basert på søknader fra klasser/lærere i videregående skole velges ni klasser ut til å sitte i den nasjonale juryen. Juryen skal representere norsk ungdom og skal derfor være bredt sammensatt med klasser fra hele landet. Ulike linjer skal være representert. Ikke minst gjelder dette yrkesfaglige klasser.
Årets nominerte bøker var:
* Jon Øystein Flink: Sex, død og ekteskap, (Cappelen Damm) roman
* Nicolai Houm: Alle barn er laget av ild, (Tiden) noveller
* Karl Ove Knausgård: Min kamp 1, (Oktober) roman
* Arne Lygre: Min døde mann, (Aschehoug) roman
* Gabriel M.V. Moro: Der lyset slipper inn, (Aschehoug) roman
* Steinar Opstad: Avhymninger, (Kolon) dikt
* Anne Oterholm: Toget fra Ajaccio, (Gyldendal) roman
* Ingrid Storholmen: Tsjernobylfortellinger, (Aschehoug) fortellinger/kortprosa
Les mer om Ungdommens kritikerpris.
Vi har alle bøkene på biblioteket, så la nysgjerrigheten leder dere ned til skattekammeret.
onsdag 24. februar 2010
Eg var der - historier vi ikkje må gløyme
Prisbelønnede Gudrun Pausewang har samlet historier fra Tyskland, fortalt av menn og kvinner som var barn og ungdommer rett før, under og etter krigen. De opplevde holdningene og handlingene som preget denne tiden på nært hold, og Pausewang formidler historiene videre i en litterær form.
Som oftest møter vi i skolen tekster og skildringer som er skrevet av jøder. Disse historiene forteller ofte om familier som splittes, konsentrasjonsleire og tyskernes grusomme framferd.
I denne boka blir Hitlers Tyskland betraktet av unge tyskere, som opplever og reflekterer over det som foregår rundt dem. Boka har mange stemmer. Alt fra besteforeldre som helst vil glemme det de opplevde, unge tyskere som motvillig må ta sitt første liv til unge tyskere som gjerne vil tjenestegjøre for landet sitt.
Det som likevel er felles for disse stemmene, er at de skaper forståelse hos leseren for hvordan tyskerne kunne greie å kontrollere sitt folk gjennom hjernevasking og frykt. Mange tyskere følte at de ikke hadde noe valg, andre satte eget liv på spill for å hjelpe desertører og jøder. Dette er fortellinger vi ikke har blitt fortalt før, så jeg anbefaler alle å lese disse 20 historiene som er samlet på 194 sider.
tirsdag 23. februar 2010
Lillesøster hopper i fallskjerm av Elisabeth Schönbeck
Har du noen gang lurt på hvordan søsken kan bli så forskjellige enda de vokser opp i samme hjem? En skulle tro de fikk samme oppdragelse og ble behandlet sånn noen lunde likt.
Jeg har ofte lurt på dette, og etterhvert som man har møtt en del folk har det vært spennende å se at høyst forskjellige søsken er mer regel enn unntak.
Selvsagt har man ulik personlighet på tross av likt genmateriale. Kanskje tror man på astrologi og kan forklare en persons adferd og lynne ut fra stjerner og planteters posisjon på himmelen i fødselsøyeblikket. Ser man på egenskaper hos en eldstesøsken og en yngstesøsken, vil man likevel oppdage en del fellestrekk uavhengig av når på året man er født.
Elisabeth Schönbeck er overbevist om at plassering i søskenflokken avgjør hvem du er.
Det som gjør boka interessant er ikke det faktum at hennes forskning gjennom en årrekke viser at storesøsken er ansvarsfulle, verbalt sterke og målrettede mens småsøsken er mindre ambisiøse, mindre pliktoppfyllende og mer eventyrlystne.
Noen må jo være størst og bryte vei, mens de som kommer etter kan kjøre mer bekvemt på den brede og hindringsløse autostradaen. Det er den yngstes privilegium.
Det som faktisk vekker min oppmerksomhet er hvordan våre foreldres plass i søskenflokken avgjør hvordan de vil komme til å oppdra oss. Foreldre som selv er storesøsken er mer ambisiøse på sine barns vegne, mens foreldre som selv er småsøsken er litt mer avslappet i forhold til karriere og egne barns valg i livet.
Dessuten vil våre partnervalg i framtiden stå og falle på søskenplassering når en skal begynne å bryne seg på hverandre. For det er klart at en storesøster som finner seg en lillebror vil ha det litt mer komfortabelt enn to storesøsken som til stadighet kjemper om kontrollen eller to småsøsken som venter på at noen andre skal ta kontrollen. En lillebror er jo vant med å blidgjøre egne storesøstre for å få viljen sin og vet nøyaktig hvordan å komme seg ut av en konflikt med slike. I tillegg er en storesøster snar til å ta ansvar for sin kjære slik hun har gjort for egne småsøsken. Da er jo arbeidsfordelingen klar allerede fra start og konfliktnivået minimert.
Som lærer var det også morsomt å lese om sammensetninger i elevgrupper. Man føler ofte at noen klasser er mer føyelige enn andre; eller for å si det slik: Noen klasser er mer å bryne seg på. Schönbeck har forsket på dette, og kommet fram til at det ikke er en avgjørende suksessfaktor alene at de fleste i en klasse er storesøsken. Det som har størst betydning er hvilket kjønn søskenene har. Det viser seg nemlig at de som har brødre som søsken blir mye mer konkurransepregede (både gutter og jenter) og dynamikken i en klasse vil derfor bli mer preget av lek, vilterhet og skaperglede. Er i tillegg brorparten av elevene småsøsken, skal det nok litt til for å holde på oppmerksomheten og konsentrasjonen.
Elisabeth Schönbeck forklarer fornøyelig og informativt med mange konkrete historier og eksempler alt du trenger å vite om ulike plasseringer i søskenrekken, og påvirkningene de har på alle livets sider:yrkesvalg, partnervalg og fritidsinteresser.
Kort oppsummert viser det seg at storesøsken blir bokormer, ansvarfulle ledere og systematikere. Småsøsken blir artister, fjellklatrere og livsnytere. Da kan man jo vurdere meningen med livet. Godt betalt men pliktoppfyllende eller livsnytere på lavt budsjett. Forhåpentligvis er man fornøyd med den man har blitt, og gjennom å lese denne boka får man muligens svar på HVORFOR det gikk som det gikk.
Abonner på:
Innlegg (Atom)