mandag 5. oktober 2009

Drømmehjerte av Cecilia Samartin

Som regel når man sier at en bok er en "page-turner", tenker man at det er høy spenningsfaktor og at det er jakten på en oppklaring som driver leseren videre. Denne boka var helt klart en "page-turner", men av helt andre grunner enn de som er nevnt ovenfor.

Boka er delt inn i tre deler, og viser tre faser i hovedpersonenes liv.
Det starter på Cuba mot slutten av 50-tallet, under Batistas diktatur. Her blir vi kjent med Nora og hennes familie. Spesielt fascinert blir vi av Noras kusine Alicia, som er vakker, sterk og vellykket.
Vi følger familien gjennom Cubas dramatiske historie og vi får føle på hva som skjer når Fidel Castro overtar makten i landet. Mange cubanere, deriblant familien til Nora, emigrerte til USA for å skape et bedre liv, men ble av gjenværende cubanerne sett på som forredere.
Alicia blir igjen sammen med den revolusjonære kjæresten sin, med et ukuelig håp om at Castro ville komme til å løfte Cuba og gi folket et godt liv.

Del to av boka beskriver livet i USA, og savnet og rotløsheten immigranter kan føle når hjertet ligger igjen i hjemlandet. Nora kjenner dette savnet sterkt, mens resten av familien har løftet blikket framover og innser at livet de hadde på Cuba er forbi. Det er kun et minne.

Savnet driver Nora tilbake til Cuba i siste delen av boka. Hun finner Alicia og et helt annet land enn hun forlot. Verdigheten er borte, og folk er villig til å selge det meste av sjela si for litt mat og andre nødvendigheter.
Alicias mann er drept, og hun selv er alvorlig syk. I tillegg har de en datter som trenger Nora mer enn noen kan tenke seg. Når Alicia dør, må Nora overta forsørgeransvaret, men det er ikke enkelt å ta med seg et foreldreløst barn fra Cuba. Dermed reiser de til USA på samme måte som mange andre cubanere; sjøveien i en robåt.
Ca 40 000 cubanere antas å ha mistet livet i denne overfarten.
Hva som skjer med Nora og Lucinda, røpes ikke her. Det anbefales derimot på det sterkeste å lese historien selv. Den er gripende på alle måter.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar