torsdag 27. august 2009

Charlotte Isabel Hansen av Tore Renberg


Etter å ha lest både Mannen som elsket Yngve og Kompani Orheim, måtte jeg selvsagt lese bok nummer tre; Charlotte Isabel Hansen.

Jarle Klepp har blitt 25 år, og lever livet som hovedfagsstudent i litteraturvitenskap i Bergen. Pluteselig en dag får han vite at et "one night stand" for 7 år siden (som vi kan lese om i første boka) resulterte i en datter, og mora trenger nå Jarles hjelp. Kan han passe Charlotte Isabel i ei uke mens hun er i syden?

Hva skjer med en sær student, som bruker dagene på å filosofere over tung litteraturteori, når det plutselig kommer ei 7 år gammel jente inn i livet hans. Utrolig komisk!!!

Kanskje er det morsomt for meg, fordi jeg selv har studert litteraturvitenskap, og kjenner igjen alle de menneskene en finner på et slikt studium? Kanskje er det morsomt fordi jeg er mor, og kjenner igjen komiske situasjoner som kan oppstå når man er sammen med små barn? Kanskje liker jeg boka fordi jeg selv har studert i Bergen, og kjenner meg igjen i beskrivelser av steder og miljø?

Boka har fått gode kritikker, så sannsynligvis synes lesere flest at dette blir både komisk og litt sårt. For det er jo litt sårt at ei 7 år gammel jente blir sendt med fly alene til en fremmed by og skal besøke en mann som hun skal kalle pappa.

Det er jo litt sårt at moren mister grepet når hun blir forlatt av mannen sin, og i et ubetenksomt øyeblikk sender jenta som pakkepost til en vilt fremmed, med beskjed om at jenta har bursdag på torsdag og forresten liker dansing og loff med prim.

Det er jo tragikomisk at det må en så drastisk hendelse til før den oppblåste og selvopptatte studenten Jarle får åpnet øynene og skjønner at det ikke holder å bare tenke. Man må faktisk også leve!

Jeg hørte denne romanen på lydbok, og jeg synes absolutt at Tore Renbergs egen opplesning løftet boka enda ett hakk. Han leser veldig morsomt og bra, og det er ingen selvfølge når forfattere velger å lese selv.
Kanskje en litt voksen bok for ungdom, men jeg gir den en god femmer!

4 kommentarer:

  1. Dette virker jo som en egentlig tragisk, men komisk bok. :) Må man lese de to første bøkene, for å forstå sammenhengen?

    SvarSlett
  2. Ja, jeg synes det er en fordel å følge Jarle Klepp fra egen barndom og oppvekst før man tar fatt på studenttilværelsen hans. "Mannen som elsket Yngve" Går rett inn i ungdomstida, så bok nr. to, "Kompani Orheim",er et tilbakeblikk i barndommen. I den boka dør faren til Jarle, og han tenker derfor mye tilbake i tid, selv om rammefortellinga skjer i Jarles nesten voksne liv.
    "Charlotte Isabell Hansen" er litt tragikomisk. Den viser hvordan det kan gå med mennesker som bare studerer og ikke bruker det de leser til noe fornuftig. Hva gjør et menneske klokt? Bokkunnskap eller livserfaring? Renberg gir svaret på det i denne boka;)

    SvarSlett
  3. Mitt navn er Stine Helén Tunstrøm, og jeg er journaliststudent ved Norges Kreative Fagskole i Oslo. Det er nå bare to uker til ”Jenta som lekte med ilden” har premiere Norge, og jeg skal i den anledning skrive en artikkel om oppmerksomheten rundt Stieg Larsson-trilogien, som skal publiseres i vår skoleavis www.norgesnytt.eu i neste uke.
    I den forbindelse lurte jeg på om du kunne tenke deg å svare på noen spørsmål, og sende svarene på mail til meg innen søndag?

    - Har du lest trilogien?
    - Så du den første filmen? Levde den opp til forventningene?
    - Skal du se oppfølgeren? Hvilke forventninger har du til den?
    - Synes du filmene er like gode som bøkene? Hvorfor/hvorfor ikke?
    - Hvorfor tror du at trilogien har blitt så populær? Hvorfor appellerer den til så mange?

    Send svar til: stine_tunstrom@hotmail.com innen søndag. Husk å legge ved fullt navn slik at jeg får muligheten til å sitere deg.
    På forhånd takk! Mvh S.H. Tunstrøm

    SvarSlett
  4. Hei.
    Kan man si at Charlotte Isabel Hansen hører til Postmodernismen?

    SvarSlett