Looking for Alaska - John Green

Jeg fikk sans for John Green da jeg leste The Fault in our Stars i fjor sommer. Han skriver klokt om vanskelige tema. Da elevene mine la fram fordypningsoppgaven sin i vinter, litterær analyse av en selvvalgt roman, var det flere som hadde valgt Looking for Alaska. Jeg lot meg ganske raskt fascinere av denne boka fordi både plottet og personene virket interessante. Elevene var ganske eksplisitte i sin anbefaling da jeg sa jeg skulle lese den: Du må lese den på engelsk! 
Så fikk jeg altså lest en engelsk bok i år også.


Boka er delt inn i to deler. Før og etter Alaska Youngs død. Jeg avslører ingenting ved å fortelle dette. Det er ikke der spenningen ligger. Første kapittelet begynner 136 dager før den fatale hendelsen i ungdommenes liv, og siste kapittelet avsluttes 136 dager etter. John Green slår meg som en forfatter som elsker sammenhenger og systemer, så hva betyr dette tallet for denne fortellinga? 
136 mennesker ble i sin tid drept i forsøket på å krysse Berlinmuren, men det har neppe noen sammenheng med bokas handling. 
Et kjapt søk på "symbolism number 136" sender meg fra Pytagoras, via numerologi til den spirituelle verden av engler. 
Engel 136 sitt budskap er å skrifte fokuset fra det materielle i verden til det indre og hva du egentlig ønsker å gjøre med livet ditt, hevder nettstedet www.sacredscribes.net. Dette budskapet handler om å være tro mot seg selv og ikke være redd for å gå utenfor komfortsonen for å utforske dine naturlige ferdigheter og talenter på en positiv måte. 
Innen bibelforskning betyr visstnok tallet 136 et rent hjerte. (http://biblenumbersforlife.com/)
Ingen av disse kildene er  troverdige kilder basert på forskning, men så handler heller ikke tolkning av litteratur  om akkurat det. Man kan lete etter mening i mange forskjellige rom. 

Hovedpersonen i boka er Miles, en ganske venneløs ungdom fra Florida som skal flytte til Alabama for å bo på internat. Her skal han gå på samme videregående skole som sin far en gang i tiden gikk; Culver Creek Preparatory School. Miles har en særinteresse i  å memorere kjente menneskers siste ord før de dør. Når han reiser til Alabama har han den franske poeten Francois Rabelais' siste ord i minnet: " I go to seek a Great Perhaps". Miles skjønner at han må komme seg bort fra sitt venneløse liv i Florida hvis noe godt skal skje i livet hans, men hva som må til er fortsatt et stort spørsmål.
Når han kommer til Culver Creek får han seg straks en bestevenn i romkammeraten Chip Martin, som bare blir kalt the Colonel. Hans talent er å memorere alle verdens land i alfabetisk rekkefølge. Etterhvert blir Miles kjent med Alaska Young, som deres liv i denne fortellingen sirkulerer rundt, samt Takumi og etterhvert Lara. 


Alaska Young er en interessant jente som ikke lar noen få helt taket på seg. Selv etter hennes død kan bestevennene konstatere at de egentlig aldri kjente henne. Derav tittelen Looking for Alaska, som på norsk er oversatt til Hvem er du, Alaska? Alaska kontrollererer og manipulerer sine venner gjennom hele boka, men man kan ikke la være og elske henne. Hun går fra å være ekstremt utadvent, kreativ og grenseløs til å bli depressiv, destruktiv og fraværende. Vi vet aldri helt hvor vi har henne og hva hun kan komme til å gjøre i neste vending. Hun er alltid like fascinerende og uovervinnelig, og ingen kan eie henne. "How will I ever get out of this labyrinth!" er et sitat av den søramerikanske frihetshelten Simón Bolívar, som Alaska stadig refererer til. Det filisoferes mye over betydningen av dette gjennom boka. Hva er denne labyrinten i menneskenes liv? 
Alaska kjører seg ihjel i fylla en natt. Hun har fått Chip og Miles til å avlede rektoren slik at hun kan komme seg ut fra området uten å bli stoppet, og kjører deretter rett i døden. Ikke bare klandrer guttene seg selv i ettertid, men de bruker mye tid på å finne ut av hvorfor Alaska absolutt måtte ut og kjøre denne natta. Hva var Alaskas labyrint? 

Miles gjennomgår en stor personlig utvikling dette året på Culver Creek. Fra å være Ingen i Florida, finner han seg selv gjennom alle de utfordringene han må møte sammen med vennene sine. I dette perspektivet kan man si at tallet 136 gjerne kan handle om å fokusere på sin indre utvikling. I tillegg må Miles langt utenfor sin egen komfortsone på Culver Creek, noe som gjør han sterkere som menneske og i bedre stand til å tåle den sorgen han må leve med videre gjennom tapet av Alaska. 


Er dette en tragisk ungdomsroman? Nei. John Green klarer som alltid å løfte det vanskelige opp på et allment og filosofisk nivå. Javel, de man elsker dør, men livet går videre. Akkurat det liker jeg godt. For det er jo slik det er. Livet går videre og man blir en erfaring rikere, slev om det gjør vondt. 
Personene til Green setter seg under huden, og etter å ha lest boka savner jeg de alle. Det er et kvalitetstegn.