
Å lese mange bøker parallelt kan jo være både og. Det tar lengre tid å bli ferdig med ei bok, men samtidig tviholder man litt ekstra på de vennskapene og miljøene man snek seg innpå da man åpnet boka første gang.
For tiden reiser jeg mye, og da kan reisetida benyttes effektivt med å lese bøker ganske uforstyrret. Man får lest noen sider mens man sitter på flyplassen, en god del sider til på flyet, og hvis man ikke blir bilsjuk, på busser og tog. Da går det i grunnen ganske radig.
Sist jeg var ute og reiste, måtte jeg velge en av de ti bøkene jeg driver og leser på da jeg pakket veska. Fant ut at Hamsuns Paa gjengrodde stier passet bra. Ikke bare skulle jeg se Sult på Torshovteateret om noen dager, men jeg ville vite mer om hva Hamsun selv mente om prosessen han ble utsatt for etter krigen.
Jeg kunne valgt Yacoubian-bygningen av Alaa Al Aswany, som jeg begynte å lese sist jeg var ute og reiste, men jeg hadde ikke lyst til å dra på mental ferd til Egypt denne gangen. Dessuten var boka folksom, og jeg hadde ikke lyst til å møte så mange mennesker akkurat nå.
Jeg burde vel strengt tatt lest ut Juleoratoriet av Göran Tunström, men den er så fin, så jeg sparer den liksom litt. Har ikke lyst til å forlate Sidner enda, for vi har kjent hverandre i ett år nå. (Ja, jeg burde virkelig lese slutten snart!)
Men jeg reiser ikke bare med én bok. Jeg har alltid en bok på iPoden også, og der var Levi Henriksen parat med Snø vil falle over snø som har falt (fantastisk tittel!). Det er godt å avveksle med lydbok når en for eksempel sitter på flytoget eller like før man sovner.
Men det ble aldri noe møte med Dan Kaspersen fra Skogli denne gangen. Hamsun var for sterk. En mann på 90 år som skriver sin egen forsvarstale var den som greide å holde på min konsentrasjon på turen ned til Oslo. Og jeg leste ut boka! Nå er den plassert i hyllen over gode leseopplevelser.
Da var det bare 9 igjen...