lørdag 4. april 2009

Den elskelige giftblandersken - Arto Paasilinna

Forlag: Aschehoug
Norsk utgave: 2008
Sider: 175

Arto Paasilinna er en finsk forfatter som beskriver hverdagslivet i Finland. Han ble født i 1942, og debuterte i 1972. Bøkene hans er oversatt til over 20 språk og han har vunnet en rekke litterære priser.

Linnea Ravaska er en pertentlig oberstinne på 77 år. Hun har vært enke i en rekke år, ettersom ektemannen Rainer Ravaska gikk bort samme året som OL ble arrangert i hovedstaden; altså i 1952.
Hun har flyttet fra Helsingfors til et lite, rødt torp i skogen, for å slippe unna fostersønnen Kauko Nyyssönen og hans to kriminelle venner. Disse karene har fått det for seg at livet er urettferdig, at det ikke er noe mening i at de, som er i sin beste alder, skal få så lite sosialstønad at de knapt har penger til øl, mens en eldgammel kjerring som ikke trenger stort, kan heve stor enkepensjon og stappe pengene under hodeputa. De tar derfor saken i egne hender, og en gang i måneden reiser de ut til Linnea for å innkassere halve trygda hennes, feste på torpet og ødelegge det de kommer over.

Når de tvinger henne til å skrive under et testamente, hvor pengene etter hennes dødsfall vil tilfalle pøblene selv, skjønner Linnea at hennes dager er talte. Hun flytter dermed inn til byen i leiligheten til en gammel venn, legen Jaakko Kivistö. Her skaffer hun seg de medikamenter hun trenger, og begynner å blande gift som hun skal ha på lur i fall hun vil komme til å trenge det. Moralen er at det er bedre å ta sitt eget liv med gift enn å bli tatt av dage av vandaler og fyllesvin.

Og her begynner moroa...
Det er helt utrolig at det finske hverdagsliv, preget av arbeidsledighet, alkoholisme og familievold, kan beskrives så komisk som det gjør her. Obestinnen kommer i skade for å begå det ene drapet etter det andre, og leseren ler høyt!
En kan vel kalle humoren i boka for satire. Det er helt åpenbart at forfatteren gjør narr av menneskers laster og skrøpeligheter, og at vi derfor synes et hvert dødsfall er velfortjent.

Boka er lettlest og morsom, og jeg anbefaler den spesielt for folk med svart humor!

7 kommentarer:

  1. Virker som en bra bok:) Tror jeg aldri har lest noe finsk litteratur faktisk. Er den på biblioteket?

    SvarSlett
  2. Den er på biblioteket. Nå begynner jeg å ha åpent 6. time mandag sånn til å begynne med, men ellers er det bare å si fra hvis du ønsker å låne noe.

    SvarSlett
  3. I'm the poetry man15. april 2009 kl. 22:15

    Der ser du! Godt å se at det falt i i smak og jord og at du koste deg over slakt i boka og ikke slaktet boka. Jeg har ikke lest min siste av Arto.

    SvarSlett
  4. Hørtes jo ut som en knall bok. Trodde ikke finnene kunne skrive bøker :P

    SvarSlett
  5. Nei, hva har man lært om finsk litteratur på skola?;)
    Det er jo ikke akkurat grannespråk, ettersom det ikke er et språk i det indoeuropeiske språktreet. Men framtidige elever kommer nok muligens til å møte Paasilinna i norsktimene mine. Finner KAN skrive bøker!

    SvarSlett
  6. Ja, jeg ser jo det nå. Har er av bøkene hans liggende som skal leses når matematikk tentamen er unnagjort. :)Men så er det jo bare to uker til eksamen. Det er travelt dette her..

    SvarSlett
  7. Lesing er god forberedelse til eksamen!:) Hvilken bok skal du lese?

    SvarSlett