Doppler - Erlend Loe

Ett av kompetansemålene i Kunnskapsløftet etter 10. årstrinn lyder som følger:

Eleven skal kunne presentere viktige temaer og uttrykksmåter i sentrale samtidstekster og sammenligne dem med framstillinger i klassiske verk fra norsk litteraturarv: kjærlighet og kjønnsroller, helt og antihelt, virkelighet og fantasi, makt og motmakt, løgn og sannhet, oppbrudd og ansvar.

Jeg har tidligere lest Naiv.Super. (E.Loe) sammen med elevene mine i 10. klasse, men nå som Kunnskapsløftet er så klar på at samtidstekster skal sammenlignes med klassisk litteratur, valgte jeg å kjøre Doppler med de to norsk-klassene mine.

Da jeg leste Doppler første gang i 2004, var det en typisk Erlend Loe-bok om en mann som ikke takler livet særlig bra, og som har vellykkede kvinner rundt seg som alltid får ting til. Det var kanskje litt uventet at Andreas Doppler ble bestevenn med en elgkalv, men rent bortsett fra det var alt som normalt i en bok skrevet av Erlend Loe. Språket var naivt, kontraster og ironi var de viktigste virkemidlene, noe som alltid skaper litt tragikomisk stemning i det han skriver.
Det lønner seg å lese gode bøker flere ganger, for ofte ligger det en ny dimensjon og venter, som man kanskje ikke oppdager ved første øyekast; med mindre man er en veldig god leser.

I Doppler oppdaget jeg plutselig Hamsun. Doppler fjerner seg fra samfunnet, trekker seg tilbake til skogen og ensomheten og legger klart fram at idealsamfunnet er jeger-og samlerkulturen, IKKE det teknologiske, fremmedgjorte samfunnet vi lever i til daglig. En ekte nyromantiker! I tillegg protesterer han kraftig mot kapitalisme og forbrukermentalitet, og ønsker seg tilbake til bytteøkonomi.

Vi skal altså sammenligne Doppler med Sværmere, som vi leste tidligere i vinter, og se på kontrasparene nevnt i Kunnskapsløftet (helt-antihelt osv). Selv om forfatternes protester mot samfunnsutvikling og fremmedgjøring kan ha likheter, kan man vel si at hovedpersonene i de to bøkene er menn med sprikende prosjekter.

Vi skal også gå mer i dybden av Doppler og analysere litt grundigere. Jeg er spent på hva elevene greier å oppdage. Jeg har allerede en leser som har funnet allusjoner til Et dukkehjem av Ibsen, gjennom at Dopplers fornuftige og modne datter har fått navnet Nora.

Vi skal gå inn på illustrasjonen på omlaget, tittelen på boka, språket og virkemidlene Erlend Loe anvender, Dopplers forhold til kvinner, faren, flinkhet osv.

Det er morsomt å gå på jakt i litteraturen. Man blir liksom litt klokere etterpå.