Alle har eit sultent hjerte av Bjørn Sortland

Ina har eit problem. Ho har ikkje vore i form dei siste vekene, og foreldra undrar seg over at ho ikkje blir bra av influensaen. Ina veit med seg sjølv at det ikkje er ein influensa ho slit med.
Ina tek ikkje telefonen når Erik ringer ho. Ho har ikkje lyst til å snakke om det som skjedde på babyrussefesten. Erik er kjæraste med den superfine Katrine, og det passar dårleg inn i bilete akkurat no. Korleis ordne opp i at ein har blitt gravid i ein alder av seksten med kjærasten til ei anna?

Denne boka er på 115 sider, og den er delt inn i 67 kapittel. Det vil seie at kvart kapittel berre inneheld ei til to sider og altså er svært lettlese.
Tittelen spelar sjølvsagt på Bruce Springsteen si låt "Everybody's got a hungry heart", ei låt som Erik likar godt. Det kan godt vere at det seier noko om det Ina føler også. Det kan du jo tenke på når du les boka.
Boka er svært lesbar og det tok meg kun to timar å komme gjennom ho ein sommarmorgon.

Under en ny måne av Stephanie Meyer

Er det én bok mange elever har skrevet bokomtale på de siste par årene, er det denne boka. Jeg har altså satt igang "prosjekt Twilight" denne sommeren, og nå har jeg hørt denne på lydbok mens jeg har malt garasje.

Boka åpner med at Edward og Cullenfamilien forlater Forks og Bella Swan fordi ting har blitt komplisert. Det viser seg imidlertid at dette komplserer ting ytterligere for Bella, som går inn i en forferdelig sorgprosess.
Heldigvis finner hun trøst i kompisen Jacob Black, men det åpner nye dører for Bella. Det viser seg nemlig at Jacob har en egen verden å stri med, og at Bellas fascinasjon for vampyrer ikke er helt forenelig med denne verdenen.

Uten å røpe for mye av handlinga kan man si at denne fortellingen har klare allusjoner til Shakespeares "Romeo og Julie". Ikke nok med at Bella og Edward ser denne filmen sammen i starten av boka, men Bella sammenligner stadig vekk sin kjærlighet til Edward med den kjente tragedien. I tillegg knytter hun sammenligninger mellom Jacob og Paris og trekantdramaet vi kjenner fra Shakespeares drama.

Boka var god, og den inspirerte meg til å fortsette med Formørkelsen.

I steden for å si mye, kan dere heller lese bokomtalene som elever ved Kippermoen ungdomsskole har skrevet:
1. Under en ny måne
2. Under en ny måne
3. Under en ny måne
4. Under en ny måne
5. Under en ny måne

Sex, død og ekteskap - Jon Øystein Flink

Da jeg først begynte å lese ungdomsromaner, ballet det på seg. Jeg fant ut at jeg også burde lese den boka som ungdommene anså som bedre enn Knausgård, og dermed fikk ungdommens kritikerpris denne våren.

Boka åpner med hovedpersonens eget selvmordsforsøk. Hovedpersonen er, som de fleste romaner skrevet av unge, norske menn i dag, en ung og frustrert mann på leting etter sin plass i det moderne samfunnet. Som andre mannlige hovedpersoner er han mistilpass, med en "hva er EGENTLIG meningen med livet"- holdning. Denne karen er i ferd med å gi opp hele livet, forfattertilværelsen og sitt kommende bryllup.

Språket er ekstremt direkte, og de mest brutale hendelser blir fortalt uten omskrivinger eller blygsel. Og hva opplever ikke denne mannen? To selvmordsforsøk, bordellbesøk, sex med sin kommende kones 13-årige kusine, nærkontakt med Oslos horestrøk hvor han ender opp med å selge seg selv til en middelaldrende mann. You name it!

Min første innskytelse var: "Hva er dette????" Boka er kynisk fra start til slutt, og man får virkelig ikke lyst til å leve i Norge på 2000-tallet hvis det er slik at boka skal gjenspeile samfunnet vi lever i.
Men, hei... tross kynisismen... har jeg ikke lest noe lignende før?
Sex med en 13-åring: Karl Ove Knausgård
Ung forfatter som sliter med motivasjonen: Karl Ove Knausgård
Ung mann som ikke helt får det til å funke med kvinnen sin: Alle mannlige forfattere i Norge som skriver om unge menn i Norge i dag.
Ung mann som vil forlate livet han er tvunget inn i: Johan Harstad, Carl Frode Tiller, Karl Ove Kanusgård... blant annet.
Jon Øystein Flink har skrevet en parodi på norske bøker om menn som har problemer med å finne seg selv i dagens samfunn. Mannen er ironisk! Hurra!!!

Da gjenstår et lite spørsmål fra min side. Greide ungdommene å se dette da de kjørte boka fram som vinner, eller var de bare begeistret for sexen, volden og galskapen?
Spørsmålet får henge der.

Du bør absolutt lese boka om du ønsker 146 sider med galskap. Boka er godt skrevet, og den klarer garantert å gi deg en leseropplevelse av noe slag. Du går ikke tomhendt hjem, for å si det sånn.

Twilight - the graphic novel. Volume 1

Jeg har ikke lest Evighetens kyss. Av en eller annen grunn har jeg ikke tatt meg tid, så jeg så heller filmen Twilight for å skjønne hvilken verden elevene befinner seg i for tida. Gjennom en elev fikk jeg høre at det er laget tegneserieroman av bok nummer en, altså: Twilight - the graphic novel. Volume 1. Denne er også gitt ut på norsk, men jeg valgte å lese den på originalspråket.

Det er morsomt å se Young Kims tegninger og forestillinger av personene. Bella ligner ikke på Kristen Stewart som spiller Bella i filmen, og Edward ligner heller ikke på Robert Pattinson i særlig grad. Her må man lese boka med helt andre tanker enn filmen i bakhodet.

Innholdsmessig må en tegneserieroman nødvendigvis fungere mer filmatisk enn boka, så her finner man raske skift og lydeffekter som minner mer om filmen enn det boka nok gjør.
Dette blir altså en leseopplevelse hvor både bok og film må spille sammen påforskjellige måter.

Jeg anbefaler alle å prøve seg på den engelske versjonen. Ordforrådet er kanskje avansert, men ettersom handlingen er kjent for de fleste, og snakkeboblene ikke inneholder for mye tekst, er det overkommelig for alle (spesielt når man har ordboka liggende i nærheten).

Boka finnes både på engelsk og norsk på Kippermoen bibliotek! Løp og lån den når skoleåret starter, for det er en flott bok.

Min kamp, andre bok

Nok en Knausgårdsk leseopplevelse. Man tror man skal ta en pause, men så må man fortsette umiddelbart etter å ha avsluttet en bok.
Denne boka startet jeg å lese i mai, midt i heldagsprøver og eksamener, skoleavslutninger og høyt tempo på jobb. Jeg sleit litt i starten for å komme gjennom Stockholmsperioden hans. Bok 2 handeler nemlig om Knausgård som familiemann og forfatter. Hvordan få hverdagene til å gå opp med jobb, unger og kone.

Det er godt skrevet, og mange av situasjonene kan man humre seg gjennom i gjenkjennelse. Likevel er det noe med å dypdykke i den fasen av livet man selv er inne i, som gjør at det kan bli litt "overload" til tider. Det hjelper ikke alltid med en ironisk distanse. Det tok virkelig tid før det løsnet med denne boka, men da jeg tok sommerferie skjedde det endelig noe.

I denne boka får vi vite litt mer om bruddet mellom Karl Ove og Tonje, og grunnen til at han emigrerer til Sverige. Vi kan også lese interessante observasjoner av forskjellene i det svenske og det norske levesettet, og slik som i bok fire, der Knausgård åpner opp blikket for en liten bygd i Nord-Norge, åpner han opp blikket for Sverige i denne romanen. Han ser storby- Sverige med sørlendingens blikk, og det er artig å lese om de konkrete forskjellene han opplever.
Vi blir også bedre kjent med kona, Linda, og hennes "dramatiske" familie.

Det som likevel gjør sterkest inntrykk i denne boka, er Knausgårds ærlige håndtering av konas depresjoner, og hans egen svarte periode i livet, etter bruddet med Tonje. Han legger ingenting imellom når han beskriver hvordan han skader seg selv i fylla, eller hvor manipulerende og kontrollerende Linda er i sine sykdomsperioder.

Vi får også innblikk i et kunstnerliv. Hvordan der er å kombinere forfatterjobb med familieliv; spesielt når forfatteren er hjemme i pappapermisjon og forventes å stille opp som ektemann når kona kommer heim. Når skal man få tid til å skrive?
Dette er et problem som til tider tårner seg opp i Karl Ove, og som får han til å stille ultimatum. Hvis han ikke får jobbe, må han flytte fra familien (altså, kone og tre barn). Dette fører til at han går inn i huleboertilværelsen, og etterhvert greier å produsere En tid for alt, en roman som får bedre kritikk enn han selv mener den fortjener.
Knausgård beskriver rusen han oppnår når han skriver og det løsner for han. En rus som ingenting annet kommer opp mot. Ikke engang egne barns fødsler. Adrenalinkicket som gir mening i hans egen tilværelse, og som er drivkraften til egen skriving.

Jeg tenker på Hamsun når jeg leser denne romanen. Hamsun som har blitt kritisert for å være en forferdelig familiefar, men som sannsynligvis hadde samme suget etter litterær forløsning som Knausgård beskriver. Karl Over er en mann av sin tid. Han er en likestillingens mann. Altså hadde han nok levd samme forfatterlivet som Hamsun om han hadde kunnet, men det tar seg bare ikke ut i 2010. Han er tross alt en veloppdragen mann utstyrt med en god porsjon med samvittighet. Verst for han, fint for familien, og flaks for oss lesere, at han likevel - tross samfunnets krav - får produsert det som bor i han!
Go Karl Ove!!!!

Herlige Garmann

Min favorittillustratør og bildebokforfatter, Stian Hole, leser opp fra sin siste bok "Garmanns magiske verden".
Sjekk her.

Firer'n

Så var jeg ferdig med "Min kamp - bok 4". Jeg har ikke lest alle fire, altså, men ettersom bok to var utlånt, og jeg visste at firer'n handlet om Knausgårds møte med:
1. Nord- Norge
2. Læreryrket
...fristet det å gå over på denne.
Knausgårds seksbindsverk kan sannsynligvis leses på kryss og tvers ettersom han hopper i tid innad i bøkene. Denne boka foregikk stort sett i Håfjord i Troms etter at han hadde gjort seg ferdig med videregående, så jeg følte ikke at jeg gjorde noe galt da jeg skrevet over de andre to til fordel for denne.

Interessant å lese om en sørings møte med den Nord-Norske kulturen. Man leser alltid om at vi er et bannende, hardbarket og frittalende folkeferd, men her kommer man innenfor døra i hus og heim på en annen måte enn når man leser overfladiske oppsummeringer av uhøytidlige spørreundersøkelser om nordmenn i VG. I boka føler man at intimsonen muligens brytes når fremmede mennesker plutselig står i stua til hovedpersonen, fordi i Nord-Norge går alle på besøk hos hverandre for å slå ihjel litt tid. I allefall ringer man på og ønsker nyinnflyttede velkommen personlig. Man føler kanskje også at den yrkesetiske grensen strekkes vel langt når fjortiser kommer og sitter i stua hos læreren på fritiden fordi de kjeder seg. Vel å merke er læreren her en 18 år gammel søring med alpelue og svart frakk, men en lærer er en lærer.
Dialogen og perspektivet er også gjenkjennelig. Det er en annen stemning i Håfjord enn i Kristiansand. Ingen tvil om det. Man føler også på at alle vet alt og at alle er i relasjon til hverandre i Håfjord, noe som blir forsterket av at fyllenervene til Knausgård har begynt å slå inn dagen derpå. Og fyllekuler er det mange av. Han drikker kanskje ikke mer i Nord-Norge enn han gjorde under russetida heime i sør, men han må stå til ansvar for det han gjør på en annen måte fordi han er lærer. Da er det ikke helt heldig at han lider av svarte hull i hukommelsen etter et bestemt antall enheter alkohol, at han er ekstremt kåt og klar for å debutere seksuelt og at de eneste kvinnfolka tilgjengelig i Håfjord er gifte kollegaer, elever under 16 eller elevenes mødre.

Jeg kan med handa på hjertet si at jeg var litt sliten etter å ha lest denne boka. Ikke ford iden var tungtfordøyelig; tvert imot. Heller fordi jeg følte at jeg hadde vært på fylla i ca 500 sider med dårlig samvittighet overfor arbeidsgiver, mor, elever, venner og kollegaer. Jeg måtte nesten ha det, for Knausgård hadde det ikke, og jeg "var" jo nærmest Knausgård gjennom denne reisen. Så bra skriver han fortsatt... man blir den man leser.

Til slutt kan jeg sakse inn en anmeldelse gjort av min journalistvenn og litteraturkritiker, Torolf E. Kroglund, som ligger på forlaget Oktobers side. Han kommenterer følgende:

”Klassisk fortellernerve … nytt og lesverdig … Det er jo nettopp realistisk og troverdig verket er i sin nærmest pornografiske utbretting av livet i alle sine faser og vendinger … Bind 4 er en pageturner og det er også en roman som får deg til å stoppe opp i lesningen og tenke over eksistensen gjennom uventede (og kanskje halvt glemte) erkjennelser som den unge hovedpersonen gjør seg … noen partier er svimlende gode”

TOROLF E. KROGLUND, AGDERPOSTEN